Kommunene skal få ansvar for et tjuetall nye oppgaver, fra tannhelse og utmarks- og naturforvaltning til barnevern og borgerlige vigsler, varslet regjeringen fredag.
– Dette er den største samlede oppgaveoverføringen til kommunene noensinne, erklærte kommunalminister Jan Tore Sanner (H), da han la fram en stortingsmelding om hvilke oppgaver som regjeringen mener kan overføres til kommunene.
Meldingen er en del av regjeringens pågående kommunereform. Innen 2020 ønsker Sanner seg et kommunekart med langt færre og større kommuner, samt en fylkeskart der dagens 19 fylker er slått sammen i færre og større regioner.
– Ingen maktoverflytting
Både Sanner og statsminister Erna Solberg (H) la vekt på at et viktig mål for reformen er å styrke lokaldemokratiet og gi lokalpolitikere større handlingsrom.
Det fnyser nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, av:
– Her flyttes det ikke reell makt til kommunene. De få oppgavene som konkret foreslås overført til kommunene bærer preg av at man overfører kostnader og rene forvaltningsoppgaver. De fleste oppgavene er regelstyrte ordninger som i liten grad krever politisk skjønn eller styrker lokaldemokratiet, sier Pedersen til NTB.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har samme syn.
– Dette er ikke noe stor desentralisering av makt. Det er bare snakk om å løfte noen bykommuner, og så svekke noen fylkeskommuner. Det er ingen reelt stor maktoverflytting på noen måte, sier Slagsvold Vedum til NTB.
Mer statlig
Kommunesektorens interesseorganisasjon KS frykter at reformen faktisk kan føre til enda mer statlig styring.
Styreleder Gunn Marit Helgesen peker på at flere av de store oppgaveoverføringene som er foreslått går fra fylkeskommunen til kommunene, ikke fra staten til kommunene.
– En reform som i praksis fører til at det folkevalgte regionale nivå svekkes, er en reform for enda mer statlig styring. Regjeringens forslag sier nesten ingenting om hvordan den statlige styringen skal reduseres, sier hun.
Også regjeringens støtteparti Kristelig Folkeparti (KrF) mener meldingen er for lite konkret når det gjelder å flytte oppgaver fra statlig nivå til regionnivå.
Fortsatt tre nivåer
I stortingsmeldingen går regjeringen bort fra tanken om at kommunene kan bli tildelt oppgaver ut fra hvor store de klarer å bli.
«En slik «trappetrinnsmodell» vil kunne føre til stadig uro og tilbakevende diskusjon om oppgavefordeling», slås det fast i meldingen. Som hovedprinsipp skal alle nye oppgaver bli overført til alle kommuner uansett størrelse.
Regjeringen understreker at små kommuner vil bli pålagt et interkommunalt samarbeid for å sikre innbyggerne et forsvarlig faglig tilbud.
Meldingen åpner også for at storbyene, gitt visse forutsetninger, kan få ta over ansvaret for videregående skoler og kollektivtransport.
Dagens tre forvaltningsnivåer skal bestå, men regjeringen ber også fylkene ta «nabopraten» med sikte på å danne større regioner.
Våren 2017 skal regjeringen legge fram landets nye kommune- og regionskart for Stortinget. Og fra 1. januar 2020 skal de nye kommunene og regionene være en realitet, ifølge meldingen. (©NTB)
