Mener Riksrevisjonen blander kortene

I 2016 overtok Norsk Helsenett jobben med å besørge anskaffelser for 10 ulike helseetater. Målet var innsparinger på rundt 10 milliarder kroner innen ti år.

Etter to år er kostnadene til anskaffelser nesten fordoblet, viser en gjennomgang fra Riksrevisjonen.

– Helsedepartementet har gjort et forsøkt på å rasjonalisere og effektivisere sine egne anskaffelser av administrative tjenester. Det forsøket var særdeles lite vellykket, fastslår riksrevisor Per Kristian Foss.

For tidlig å evaluere nå

I Helse- og omsorgsdepartementet tilbakeviser de mye av kritikken som Riksrevisjonen kommer med.

– Oppbyggingen og profesjonaliseringen av anskaffelsesfunksjonen i Norsk Helsenett har dessverre tatt lengre tid enn forventet. Vi mener likevel at Tjenestesenteret gir virksomhetene et sterke kompetansemiljø enn de tidligere hadde hver for seg, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse og omsorgsdepartementet.

Som direktøren i Norsk Helsenett, peker også statssekretæren i HOD på at erfaring fra liknende tiltak viser at dette er et arbeid som tar tid.

– Det er for tidlig å slå fast at tiltaket ikke er vellykket. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt tydelige tilbakemeldinger til Riksrevisjonen om at revisjonen på anskaffelsesområdet har kommet for tidlig til å kunne revidere alle relevante effekter, sier Jahrmann Bjerke.

Blander kortene

«Kostnadene til gjennomføring av anskaffelser har blitt vesentlig høyere enn de var før omorganiseringen», skriver Riksrevisjonen i sin rapport.

Her blander Riksrevisjonen kortene, kontrer HOD.

– På den ene siden ser de bare på virksomhetenes lønnskostnader, mens for Norsk Helsenett legger de til andre kostnader, som for eksempel husleie og kontorutstyr og lignende i kostnadsberegningen. Vi ser at virksomhetene på kort sikt kan oppleve at kostnadene er høyere enn før etableringen, men da har de ikke tatt med at kvaliteten på tjenestene har blitt bedre, for eksempel på IKT-området. Her blander Riksrevisjonen kortene, påpeker statssekretær Jahrmann Bjerke.

Strategisk forum

At kostnadene til anskaffelser ser ut til å øke ytterligere i 2019, mener statssekretæren har en naturlig forklaring.

– Kostnadsøkningen fra 2018 til 2019 skyldes økt volum i tjenesteytelsen. Dette gjelder særlig hos Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet. Det er i tråd med prismodellen som er kommunisert til alle virksomhetene. For at kostnadsutviklingen skal være forutsigbar for de tilknyttede virksomhetene er det er opprettet et Strategisk forum der alle etatslederne deltar, forklarer Jahrmann Bjerke.

Strategisk forum ledes av etatsdirektøren i Direktoratet for e-helse. Alle etatssjefer i de 10 ulike helseetatene gis her jevnlig anledning til å drøfte oppfølgingen av aktuelle saker, for eksempel prismodeller og kostnader for etatene.

Gevinsten lar vente på seg

– Men gevinstene lar vente på seg, og de overrapporteres ifølge Riksrevisjonen. Norsk helsenett mener at nye avtaler vil gi en besparelse på 112 millioner. Riksrevisjonens gjennomgang viser at gevinstene som kan tilskrives NHNs innsats kun er på 14 millioner?

– Riksrevisjonens gevinstestimat på 14 millioner kroner er etter departementets mening alt for lavt beregnet fordi IKT-anskaffelser og anskaffelser gjennom DIFI og Sykehusinnkjøp SF er holdt utenfor, sier statssekretæren.

– Så dette med å «overrapportere gevinstpotensialet», slik Riksrevisjonen skriver, stemmer ikke?

– Helse- og omsorgsdepartementet vil i foretaksmøte med Norsk Helsenett stille krav om at Riksrevisjonens funn og merknader skal legges til grunn i det videre forbedringsarbeidet og Norsk Helsenett vil rapportere fra dette arbeidet i foretaksmøtene og i de tertialvise oppfølgingsmøtene.

– Regner HOD med at anslaget for «gevinst» på mellom 437 og 883 millioner innen 2026 fortsatt «gjelder»?

– Det er naturlig at Norsk Helsenett jevnlig gjennomgår de planene og målene som er satt. Gjøres det nye funn må resultatmålene også justeres. Norsk Helsenett har så langt ikke meldt om at det er grunnlag for å justere gevinstrealiseringen.

Bedring til neste år

– Hvordan kan dere og Norsk Helsenett rette opp i feil som revisjonen peker på?

– Norsk Helsenett må svare for de konkrete tiltakene, men departementet er informert om at det er satt i verk en rekke tiltak for å realisere målene om reduserte kostnader, redusert kostnadsvekst, økt kvalitet og styrket kompetansemiljø.

– Må de 10 etatene som omfattes av den nye konsernmodellen påregne økte kostnader til anskaffelser i lang tid framover?

– Som sagt har det tatt lengre tid enn forventet å bygge opp og profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen, gjentar statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse og omsorgsdepartementet. Men hun mener etatene vi merke en bedring til neste år:

– Allerede til neste år vil virksomhetene merke en gevinst i form av bedre kvalitet og mer lønnsomme anskaffelser.