Menneskerettighetene skal tvinges inn i alle deler av næringslivet

Det var barne- og familie og forbrukerminister med ansvar for kirkesaker Kjell Ingolf Ropstads reaksjon da han torsdag tok imot utredningen og lovforslaget fra etikkinformasjonsutvalget.

Utvalget har sett på næringslivets samfunnsansvar og rapportering. Mandatet gikk ut på å vurdere om næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder.

Ropstad utvidet senere mandatet til også å foreslå en konkret lovtekst for en slik informasjonsplikt.

– Alt for mange varer som selges i norske butikker produseres under dårlige arbeidsforhold. Lønn man ikke kan leve av, manglende helse, miljø og sikkerhetstiltak, uanstendig arbeidstid og barnearbeid er blant utfordringene globalt, sier Ropstad i en kommentar.

Frivillighet ikke nok

– Frivillighet alene har vist seg ikke å være nok, sier jus-professor Ola Mestad som har ledet utvalget.

Han peker på at loven har et dobbelt formål: Den skal gi forbrukere, fagforeninger, organisasjoner og andre rett til informasjon om virksomheters påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Dessuten skal den fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeden, både i og utenfor Norge.

I rapporten foreslås det blant annet en lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeden, kunnskapsplikt og aktomsomhetsvurderinger.

I forslaget som skal på høring pålegges alle virksomheter både en kunnskapsplikt og en informasjonsplikt.

Kunnskapspliken skal innbære at virksomheter skal ha kunnskap om risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Informasjonsplikten skal innebære at forbrukere, organisasjoner og andre kan spørre en virksomhet om, for eksempel, menneskerettighets- og arbeidsforhold i leverandørkjeden, og hva virksomheten gjør for å forhindre negative konsekvenser.

Større virksomheter pålegges å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter. Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid.

Virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om produksjonssteder. Sektorer og grupper av virksomheter kan unntas fra denne plikten.

Forbrukertilsynet oppnevnes som håndhevingsorgan, og skal kunne gi dagbøter til virksomheter som bryter pliktene i loven.

Samtidig er det klart at utvalget unngår å innføre rapporteringsplikt for mindre bedrifter.

Kamp mot slaveri

Ropstad sier kampen mot slaveriet var grunnen til at han engasjerte seg i politikken.

– Man skal være forsiktig med å ha sterke meninger om menneskesyn, det har jeg lært, sier han og viser til sitt store politiske forbilde William Wilberforce som var anfører i kampen mot slaveri i Storbritannia tidlig på 1800-tallet.

– Han som jeg mener at alle mennesker har lik verdi, sier Ropstad. – Det er så mange mennesker som tror at slaveri var noe som skjedde for hundrevis av år siden, men fakta er at det er flere som lever i slaveri i dag.

– Det er komplekse problemstillinger som dette utvalget har sett på, og det er vanskelig å få full oversikt. Nå gir dette et stort og godt grunnlag for debatten videre.

BI-professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen som satt i utvalget, har tatt dissens. I sin merknad skriver hun at lovteksten ikke fullt ut møter formålet om å ikke kunne misbrukes.

NHO vil ikke ha urimelig ekstra byrde

– Etikkinformasjonsutvalget har arbeidet med tema som er svært viktige for næringslivet. Vi er ikke imot en lov, men den må ikke innrettes på en måte som gir bedriftene urimelige ekstra byrder. Vi vil nå behandle forslagene fra utvalget på vanlig møte i våre organer og få innspill fra våre medlemmer, sier Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO.