− Mentalt innstilt på ny smittebølge

Da byrådet i Oslo torsdag 5. mars bestemte seg for å avlyse Holmenkollen skifestival 2020 på grunn av det nye koronaviruset, så var det stort inngrep. Selv fryktet byrådsleder Raymond Johansen erstatningssøksmål.

Det gikk noen dager. Så stengte alt. Det ble helt stille på Karl Johan.

Covid-19 har satt et sterkt preg hovedstaden i 2020. Byrådslederen hadde ikke trodd at krisen skulle vare så lenge.

− Vi trodde ikke det skulle vare så lenge. Men nå har jeg vært kriseleder i snart i ett år. Jeg så ikke for meg det.

Krise i flere faser

Raymond Johansen forteller om en kriseledelse i flere faser. Det som begynte med den totale nedstengingen av hele landet 12. mars.

− Så kom sommeren. Vi åpnet mer opp, og flere land ble grønne igjen. Jeg husker vi var redde for smittekonsekvensene av den store Black Lives Matters-demonstrasjonen i Oslo. Men det kom ingen smitte derfra. Så begynte folk å reise. Det var ferie. Jeg fryktet en ny bølge, og sa det vel også. Men mentaliteten hos mange var nok at dette på sett og vis stort sett var over.

Så kom august … Folk kom tilbake fra ferie. Og smittetallene begynte å gå oppover igjen.

− Vi så at dette ikke var over, men at det var håndterbart.

Det ble høstferie. Med den kom en ny bølge. Smitten la seg på et høyt nivå, og flatet ut fram mot jul. Men den ligger fortsatt på et ganske høyt nivå, og går ikke nevneverdig ned.

− Jeg frykter at vi får enda en stor oppblomstring av smitte etter jul. Det er jeg mentalt innstilt på, sier byrådslederen til Dagens Perspektiv.

Egen «Oslopakke»

− Det er utfordrende å stå i dette, erkjenner Johansen. − Det å klare å kommunisere alvoret, med både strenghet og håp, er en krevende balansegang.

− Hva har vært det vanskeligste fra ditt ståsted som byrådsleder?

− At det ikke vært god nok sammenheng mellom smitteverntiltak og de økonomiske kompensasjonsordningene, kommer det kjapt.

Raymond Johansen mener Oslo står i en særstilling. Det er hit folk fra utlandet kommer. Hit kommer folk fra andre deler av landet på besøk. Det er her det er flest mennesker og det er her folk bor tettest. 200 nasjonaliteter er bosatt i hovedstaden.

− Vi har tatt en for laget, sier Raymond Johansen.

− Men det er vanskelig å få forståelse for at vi er spesielt utsatt. Jeg vet at ingen går rundt å synes synd på Oslo, fortsetter han, og peker på en klassisk debatt som har fått en oppblomstring i det siste:

− Jeg tror vel denne debatten rundt «by versus land» ikke akkurat er noe vinnerlodd for Oslo nå under korona. Men folk må forstå at Oslo ikke bare er «Oslo 3».

− Vi har 35.000 arbeidsledige og permitterte. Våre hjørnesteinsbedrifter er restauranter, kultur og reiseliv. Virksomheter resten av landet setter pris på og besøker. − Å få forståelse for dette har vært det vanskeligste.

− Så har du da gitt opp håpet om å få en egen «Oslopakke» i koronakrisehjelp, slik du har etterlyst tidligere?

− Absolutt ikke! Her trengs det et massivt løft. Jeg tror vi snakker milliarder. Folk vil jo ete og drikke igjen. Og dersom våre restauranter og utesteder ikke får en hjelpende hånd, er det de internasjonale kjedene som vil ta over. Mange av de små privateide stedene som preger denne byen vil gå konkurs i begynnelsen av 2021 dersom ikke noe skjer.

I den forbindelse har byrådet i Oslo bestemt seg for at deres andel av de ekstra krisemidlene som ble tildelt Kommune-Norge i statsbudsjettet i høst, i sin helhet skal gå til skjenkesteder.

Unge rammes hardt

− Apropos små virksomheter. Du har hisset på deg lederen i SMB Norge for uttalelser om at de små bedriftene er de som er dårligst på smittevern?

− Det var ikke min mening å henge ut de små bedriftene. Tvert imot. Det er jo de jeg kjemper for. Det er de useriøse og uorganiserte bedriftene jeg tenker på. Og de er gjerne små. De som utnytter situasjonen og flyr inn arbeidskraft fra utlandet uten lov. Det har skjedd. Og det må vi prøve å stoppe. Men de fleste småbedriftene i Oslo er seriøse.

− Når kan vi ta oss en øl igjen i denne byen?

− Jeg håper vi kan lette på noen av tiltakene på begynnelsen av nyåret. Den store utfordringen da blir å holde igjen. Vi skal ha kontroll helt til faren er over. Det som skjer i Sverige og Danmark skremmer oss. Vaksineringen vil jo ta tid. Men vi ser lys i tunellen nå.

− Hvem har dette gått hardest ut over, mener du?

− Dette har rammet veldig mange knallhardt. Kanskje særlig blant de unge, som i realiteten nærmest har tapt ett års skolegang. Vi ser psykiske lidelser. Mange har satt livet på vent, og føler ensomhet og manglende framtidshåp.

− De siste 50 åra har det gått fremover og oppover hele tida her i landet ... Plutselig opplever mange tilbakeslag. Jeg vet ikke hvor hardt dette vil virke inn.

− Hva med de ansatte i kommunen? Er de slitne nå?

− Alle de ansatte i Oslo er veldig prega. Særlig de som jobber innen helse, beredskap og skole.

− Det var mer armer og bein i starten enn det er nå. Vi har fått på plass gode systemer. Men hjemmekontor helt siden mars … Det er klart det påvirker folk. Og denne situasjonen stiller jo ekstra høye krav til lederne i kommunen. Men det må jeg si, de ansatte har vist en helt fantastisk evne til å strekke seg utrolig langt, understreker byrådsleder Johansen.

− Få folk tilbake i jobb.

− Hva er dine ønsker for 2021, rent koronarelatert?

− Få folk tilbake i jobb, kommer det kjapt fra Johansen, som raskt legger til:

− Men vi må beholde kontrollen. Faren er ikke over.

− Hvilke positive erfaringer fra dette hersens året kan du og kommunen ta med dere inn i 2021?

− Faktisk en god del. Vi har snakket om digitalisering i mange, mange år. Så kommer det en pandemi, og vi digitaliserer fortere og bedre enn det noen kunne ha drømt om i forkant.

− Koronakrisen har blant annet gitt en skikkelig boost på innhenting og analyse av store datamengder. Dette vil vi ha stor nytte av også etter pandemien.

Dessuten mener Johansen at kommunen er blitt mer effektiv på enkelte områder. Særlig når det kommer til kommunikasjon innad og mellom ulike avdelinger og etater.

− Jeg tror nok ikke Teams avgår med døden når vi er ferdige med denne krisen. Selv om mange er lei skjermmøter, er det en effektiv møteform.

− Vi har også fått til økt tverrfaglighet og bedre koordinering på tvers av sektorer. Vi får utnytter ressursene bedre når vi samler folk som vanligvis ikke snakker så mye sammen. Det er positivt, sier byrådslederen.

− Men vi må huske på at vi fortsattermidt i krisa.

− Det er for tidlig å evaluere. Det kan fort skje at vi endrer litt forståelse på hva som har skjedd i løpet av denne pandemien etter en skikkelig evaluering og når forskerne har sagt sitt, sier Raymond Johansen.