Mer fleksibel arbeidstid

Fagorganisasjonenes oppgave er å slåss for sine medlemmers interesser. Hva som er i medlemmenes interesse når det gjelder lønn og pensjon, er det ikke vanskelig å finne ut av. Fagorganisasjonene later som om det er like enkelt å si hva som er i medlemmenes interesse når det gjelder arbeidstid. Slik er ikke virkeligheten lenger. Selv om fagorganisasjonene er opptatt av å ha orden i rekkene og «stå samlet på krava», er det ikke til å komme forbi at mange arbeidstakerne ønsker større fleksibilitet med hensyn til når de skal jobbe og hvor mye de skal jobbe.

Arbeidstidsutvalget har i halvannet år gjennomgått og vurdert de samlede arbeidstidsreguleringene i Norge, blant annet sett i lys av behovet for mer arbeidskraft og økt fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker og virksomhet. Utvalget leverte sin innstilling til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i går.

UNIO-leder, Ragnhild Lied, hadde konklusjonen klar før hun hadde fått satt seg skikkelig inn i hva utvalget foreslår. «Denne rapporten håper vi finner sin rette plass,- i skuffen», var hennes kommentar. LO-leder Gerd Kristiansen kom også med kritiske kommentarer, men det virket ikke som om hun var gått i lås på samme måte som Lied.

God støtte

En god del av det som Arbeidstidsutvalget foreslår vil bli vedtatt, fordi det vil få god støtte i den høringen som nå skal gjennomføres. Ved å slakte utvalgets anbefalinger på strak arm, velger UNIO konfrontasjon framfor dialog. På den måten svekker de sine muligheter for å påvirke.

Fagorganisasjonene valgte både protester og streik i fjor mot regjeringens endringer i Arbeidsmiljøloven. Det førte ikke fram. Det vil det heller ikke gjøre denne gangen. Dessuten er det ingen grunn til å ta fram kanonene mot det Arbeidstidutvalget foreslår. Utvalgets hovedkonklusjon er at arbeidstidsbestemmelsene fungerer, men noen endringer bør gjøres.

I dag er ledere og ansatte i særlig uavhengige stilling unntatt fra det meste av arbeidstidsbestemmelsene. Et flertall i utvalgets foreslår at man innfører en ny mellomgruppe som har mindre omfattende unntak fra arbeidsreguleringene enn dem med særlig uavhengig stilling. Denne mellomgruppen skal fange opp arbeidstagere som har betydelig uavhengighet, men mindre reell innflytelse over sin jobb enn arbeidstagere i særlig uavhengig stilling. Arbeidstakere skal uansett ikke ha en samlet arbeidstid på mer enn 48 timer per uke i gjennomsnitt over 16 uker og minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Det bør holde for at revisorer for eksempel kan få gjort unna årsoppgjøret. Utvalget bør få bred støtte til denne endringen.

Forslag fra utvalget om at arbeidstakere frivillig kan legge deler av sin arbeidstid på kveldene mellom klokken 21 og klokken 23 bør også få bred støtte.

Bråk om turnuser

Det blir bråk rundt forslaget om at arbeidsgiver skal få begrenset adgang til å bestemme turnuser og vaktordninger. Utvalget mener noe må gjøres fordi vaktordningene i helse-Norge ikke «går opp». De ordinære arbeidstidsavtalene klarer ikke fange opp helgearbeidet, og turnusordningene. Resultatet er at arbeidsgivere blir lovbrytere av verste sort. Det må være folk på vakt der mennesker trenger pleie og omsorg. Derfor legges det i praksis opp til systemer som innebærer systematiske lovbrudd uke etter uke.

Her skjærer utvalget igjennom og lar arbeidsgivers styringsrett få gjelde. Ingen skal pålegges å jobbe mer enn normal uke, men der hvor en har skift og turnus, anbefaler utvalgets flertall at arbeidsgiver skal kunne forkorte den daglige arbeidsfri perioden og gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. I løpet av fire uker skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer per uke for ulike skift/turnusordninger.

Sykepleierforbundet har i årevis vært imot en slik ordning. Ved Ahus brukte arbeidsgiver sin styringssrett og la opp til turnuser som forbundet ikke var enige i. Det endte med full konflikt. Det er nødvendig at politikerne skaper den klarhet som er nødvendig.

Det er ingen radikal endring utvalget foreslår. Sykepleierforbundet burde kunne leve med det. En god del av deres medlemmer vil synes dette er uproblematisk. Framfor å kjempe for status quo, burde de heller kreve unntaksordninger for arbeidstakere som av ulike grunnen opplever turnusen som vanskelig.

«Utvalg vil gi sjefen mer makt over arbeidstiden», er tittelen på meldingen NTB sendte ut. Det er både treffende og misvisende. Den samlede arbeidstiden ligger fast. Det handler om at sjefen i samarbeid med de ansatte skal finne fram til turnuser som er minst mulig belastende for de ansatte og som ivaretar pasienter og beboeres interesser. Det nytter ikke for sjefer å ture fram hvis en ikke har de ansatte med på laget. Innen helse og omsorg er en avhengig av at ledelse og ansatte sammen finner de beste løsningene. Hvis ledelsen opptrer på en måte som de ansatte ikke godtar, vil arbeidsgivere miste den fleksibiliteten fra de ansattes side som de er avhengige av. De risikerer også å miste arbeidstakere som er misfornøyd med den turnusen det legges opp til.

Ansatte i dag ønsker større fleksibilitet. Dette kan ikke sentrale bestemmelser gi. Den fleksibilitet ansatte ønsker, må avtales lokalt. Da er det lederen som til slutt må ha fullmakt til å avgjøre. Men det skal skje innenfor rammer som fagorganisasjonene godtar.

Det snakkes villig vekk om bedre ledelse i offentlig sektor. Da er det viktig at ledere får handlefrihet til å disponere arbeidstiden best mulig – i samarbeid med de ansatte.

Les mer: Utvalg vil ha arbeidsøkt på kveldstid