Mer fleksibilitet om arbeidstid

Arbeidsgiverorganisasjonene nekter å være med på de endringene i Arbeidsmiljøloven som et ekspertutvalg under ledelse av Karen Helene Ulltveit Moe har foreslått. Knut Aarbakke, leder for Akademikerne, sier til Dagens Næringsliv at han er forbannet. «Det hadde blitt så forbasket mye bedre om vi hadde vært med», sier han.

Hadde det det? Hva slags endringer er det arbeidstakerorganisasjonene går inn for? Det er et visst ingen som har fått med seg. De vil ha det som det er. Det er i alle det inntrykket de skaper. Unios leder, Ragnhild Lied, sier da også rett ut at hun vil legge forslagene fra utvalget i en skuff.

-Partene burde vært med i utvalget. Når vi aner veldig lite om konsekvensene og bare får oss presentert det sånn som nå, er det tryggest å si nei, sier YS-leder Jorunn Berland. Nettopp. De vil ha det som det er.

En tabbe

Det spørs om ikke tidlogere arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) gjorde en tabbe da de nedsatte et utvalg hvor arbeidstakerorganisasjonene ikke var representert. Det tar lenger tid og det blir garantert mange dissenser når arbeidstakerne skal være med i slike utvalg. Men en risikerer ikke at de setter seg på bakbeina med argumentet om at de ikke har fått være med fra starten av.

Gjort er gjort. Nå foreligger det et forslag som er ute på høring. Statssekretær Christl Kvam sier at utvalgets innstilling ikke vil bli lagt i en skuff, men at de skal vurdere nøye alle innspill som kommer. Sist regjeringen gjorde endringer i arbeidsmiljøloven, endte det opp med sterke protester og politisk streik. De endringer det nå er snakk om, vil neppe kunne utløse like mye bråk. Det dreier seg i hovedsak om å gi arbeidsgiver rett til å gjennomsnittsberegne daglig arbeidstid ved skift og turnusarbeid uten å forhandle med arbeidstakerorganisasjonene om det. Vi har en rekke eksempler på at man lokalt er enig om hva som er den beste ordninger, men det stopper opp fordi arbeidstakerorganisasjonene ikke gir klarsignal. Arbeidsgiver må selvsagt drøfte saken med de ansatte, og det tar ikke til orde for at en skal kunne gå ut over rammene i Arbeidsmiljøloven. Det handler om å få utnytte arbeidstiden best mulig. Det er ingen revolusjon å presisere at dette er arbeidsgivers ansvar.

Utvalget foreslår også at arbeidstakere som har en «delvis uavhengig stilling» skal fritas fra flere av bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Det er gode argumenter for dette. Det er en rekke stillinger i arbeidsmarkedet som ikke klar seg presse inn et forutsigbart fast arbeidstids-opplegg. Det er også et økende antall arbeidstakere som ønsker større frihet og ikke er opptatt av å føre timelister. Arbeidstakerorganisasjonene har ett i at vi på dette området kan få en uheldig utvikling. Derfor bør de engasjere seg i å utforme klare kriterier for hva slags stillinger vi snakker om.

Det er viktig å være i dialog med arbeidstakerorganisasjonene selv om en er uenig. Så det er bare for arbeidsminister Anniken Hauglie (H) å starte dialogen.

LO vil endre

LO-leder Gerd Kristiansen forsikrer at de er innstilt på å få til endringer. Men hva slags endringer er det hun ser for seg? Hun varsler en totalgjennomgang av arbeidsmiljøloven fram mot kongressen i 2017. Her er det særlig konsekvensene av delingsøkonomien de er opptatt av. Dette arbeidet kan føre til at LO innser at det må større fleksibilitet inn i hvordan vi regulerer arbeidstiden. Ordninger og arbeidstid kan ikke sentralstyres slik som tidligere. Folk vil i økende grad ha individuelle løsninger. Dette er også en utfordring for arbeidsgiver. Arbeidsgivere som overkjører ansatte ved å tre turnusordninger og arbeidstidsavtaler ned over hele arbeidsgruppen, vil få problemer med rekrutteringen. Arbeidsgiver må ha en tett dialog med de ansatte for å finne fram til levelige ordninger som ikke trenger å være like for alle ansatte.