Mer krevende budsjettprosesser i år

Den årlige budsjettundersøkelsen er basert på rådmennenes budsjettforslag i et utvalg av kommuner og alle fylkeskommuner. Den viser at årets budsjettarbeid er mer krevende enn fjorårets, ifølge KS. I de fleste kommunene budsjetteres det med et lavere netto driftsresultat for sektoren i 2017 enn i 2016.

– Budsjettundersøkelsen viser fortsatt aktivitetsvekst og fortsatt investeringsvekst i norske kommuner, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide til Dagens Perspektiv.

Aktivitetsveksten i kommunene følger av en stadig eldre befolkning og flere flyktninger som skal bosettes i året som kommer.

Dette er kostnader kommunene vanskelig kan kutte i, og bidrar til en anstrengt økonomi i mange kommuner. Kutt i statlige overføringer til såkalte ressurskrevende tjenester, gjør ikke situasjonen noe bedre, påpeker Eide.

– Derfor oppleves kutt i ressurskrevende tjenester slik regjeringen legger opp til si statsbudsjettet som ekstra krevende, sier han.

Eide er ikke den eneste i KS som har vært kritisk det regjeringen leverer på tjenesteområdet.
«Staten sparer 330 millioner på de aller svakeste ved å dytte utgifter over på kommunene. Det burde være unødvendig», sa styreleder i KS Gunn Marit Helgesen da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober. I den endelige budsjettavtalen med Vestre og KrF, ble ikke dette endret.

LES MER:

• Budsjettforliket: Innfrir ikke kommunenes ønskeliste
• KS om statsbudsjettet: Setter sin lit til KrF og Venstre

– Fortsatt ser det ut til at det endelige driftsresultatet for norske kommuner vil ligge under det nivået vi anser som «sunn økonomi», sier Helge Eide.

Økt vekst på alle tjenesteområder

Ifølge KS budsjettundersøkelse budsjetteres det med økt vekst på alle tjenesteområdene i kommunene. Det er forventet størst vekst i utgiftene til sosiale tjenester. Økningen skyldes blant annet økt antall mottakere i introduksjonsordningen for flyktninger og innvandrere, flere sosialhjelpsmottakere totalt og økte satserr, heter det i analysen av undersøkelsen.
I barnevernet forventes det også en stor vekst i utgifter ved at antall barn som har behov for tjenester øker. Innenfor pleie og omsorg er det en liten vekst utover lønns- og prisvekst.

Færre elever i mange kommuner

For skole legges det opp til en noe lavere vekst. Dette må ses i sammenheng med at antall 6-15 åringer går ned i om lag halvparten av kommunene, skriver KS.

Samlet sett er det imidlertid en vekst i antallet 6-15 åringer, noe som skyldes veksten i de befolkningsrike kommunene. De fleste kommunene prioriterer de statlige signalene om tidlig innsats i grunnskolen 1.-4. trinn, men som følge av budsjettforliket blir dette nå en øremerket ordning., heter det.

For videregående utdanning er det lagt opp til moderat vekst i budsjettene, noe som må ses i sammenheng med reduksjon i aldersgruppen 16-18 år.

Redusert avdragstid på lånegjelden

Det er fortsatt høyt investeringsbehov i kommuner og fylkeskommuner. Det planlegges å investere for om lag 85 milliarder kroner i 2017. Mesteparten av investeringene gjøre ved lånefinansiering. Samtidig ser det ut til at det legges stor vekt på redusert avdragstid på lånegjeld, og tilpasning av avdragstid til investeringenes levetid. Men fortsatt har mange kommuner svært lang avdragstid på sine lån, skriver KS.