Annonse
staten
Mer stat, mindre byråkrati – og økt tillit
«Mer stat» kan forventes fra rødgrønn side hvis de overtar regjeringsmakten. Det må bety mer statlig styring, en mer arbeidskrevende forvaltning av statlig eierskap, og en mer aktiv, men samtidig mer ressurskrevende statlig drevet nærings- og sosialpolitikk, skriver Øystein Blymke.
Annonse
Øystein Blymke er Cand. Polit og tidligere ekspedisjonssjef i justisdepartementet.
SYNSPUNKT. Hvordan kan det være mulig å kombinere?
De rødgrønne går til valg på å gjøre staten sterkere, og mer aktivt styrende. Samtidig vil de også, som regjeringen, avbyråkratisere og effektivisere statlige virksomheter. Offentlige ansatte, byråkrater som lærere, politifolk og helsearbeidere, skal med andre ord jobbe enklere, smartere, og med færre kontroll-, mål- og resultatstyringsrapporter enn det politikere har pålagt dem i dag.
«Mer stat» kan forventes fra rødgrønn side hvis de overtar regjeringsmakten. Det må bety mer statlig styring, en mer arbeidskrevende forvaltning av statlig eierskap, og en mer aktiv, men samtidig mer ressurskrevende statlig drevet nærings- og sosialpolitikk.
Ut fra den erfaring man har med Stortinget og med skiftende regjeringers krav til rapportering og dokumentasjon fra sitt embets- og styringsverk, forekommer det mer enn tvilsomt at et rødgrønt krav om «mer stat» skal kunne gjennomføres med mindre byråkrati, mindre kontroll, og mindre rapportering.
Vil man ha «mer stat» bør man derfor si, åpent og ærlig, at man må ansette flere statsbyråkrater, flere offentlig ansatte i helse og omsorgssektoren, og flere i undervisningssektoren. Og ikke minst – flere departementsbyråkrater som kan kontrollere og rapportere, og overta roller og funksjoner som ellers ville fylles av private investorer, kapitalister og markedsstyrte profitører.
Blant de rødeste av de rødgrønne synes ikke kravet om «mer stat» å være nok
Regjeringen mener generelt at staten er stor nok. Den bør holde seg til det den kan best; utrede og vedta lover, forvalte skatter og avgifter, og skape gode rammebetingelser for et aktivt og risikovillig næringsliv. Høyreregjeringens holdning så langt er at staten skal hjelpe næringslivet og tilrettelegge for økt sysselsetting, ikke overta privat sektor sin plass.
Blant de rødeste av de rødgrønne synes ikke kravet om «mer stat» å være nok. For de røde kan en form for statskapitalisme kanskje være tenkbart, på veien mot den ektefødte sosialismen. Statskapitalisme er nok et litt ugreit begrep å anvende i norsk sammenheng. Blant de fleste norske politikere tilhører den styreformer i land som Kina og Russland.
Statskapitalisme kan imidlertid også ses på som at staten gjennom oppkjøp overtar produksjonsforetak, virksomheter, og/eller grunnlegger ny produksjon – det vil si en form for statlig gründervirksomhet.
Med andre ord mer stat, mer statlig eierskap, mer statlig styring, særlig i tid der det grønne skifte også synes å rope etter «mer stat». Og for dem på rødgrønn-side som fremdeles forsiktig lener seg til marxistisk litteratur, kan deler av Wikipedias definisjon nevnes:
«…vanligvis definert som; et sosialt system kombinert med kapitalisme – med eierskap eller kontroll av et selvstendig og uavhengig statsapparat.»
En sterkere «fellesskapsstyring» eller en noe sterkere vektlegging av statens rolle i vår «blandingsøkonomi» lyder bedre enn statskapitalisme. Og når Ap og andre på rødgrønn-side snakker om «mer stat» er det vel først og fremst tenkt på en mer rettferdig fordeling av felleskapets verdier, selv om staten under rødgrønt styre også må kunne konkurrere, både på aksjemarkedet og på andre markeder.
Med andre ord, staten vil trolig ikke ese ut i makt og volum, med regjeringens politikk
De rødgrønnes løfter om «mer stat» springer ut fra en ideologisk tro på, at et politiker– og byråkratstyrt samfunn, inklusive styring av næringsvirksomhet, er tryggere, mer rettferdig og mer forskjells-reduserende, enn en profittstyrt privat sektor. Der finnes det, skal vi tro noen av de rødgrønne – stort sett bare rikinger, med større formuer, større egeninteresse, større griskhet, og mindre fellesskapsfølelse enn folk flest er villige til å akseptere.
I og for seg et greit politisk standpunkt og innta, men derfra å hevde at «mer stat» også kan følges av mindre kontroll, mindre rapportering, og dermed, en avbyråkratisering og effektivisering av statlig virksomhet, ligger på grensen til det troverdige.
Regjeringens politikk bygger mer på at vi har «nok stat» og at vi må ha tillit til at markedet tar risiko, ansvar og finner de rette satsningsområder – også gjennom det grønne skifte vi står midt oppe i.
Med andre ord, staten vil trolig ikke ese ut i makt og volum, med regjeringens politikk.
Med de rødgrønnes «mer stat-politikk» derimot, vil det nok bli vanskelig å unngå at staten eser ut, med flere departementsbyråkrater, flere statsansatte direktører, og flere politikere som eiere, forvaltere og ansvarlige for å få samfunnet vellykket gjennom et grønt skifte.
Hvis Ap sin tillitsreform er riktig forstått, betyr det altså at et større ansvar må legges på den offentlig ansatte, og han må slippe å bli overstyrt av et nærmest ugjennomtrengelig styrings- og kontroll-innrettet regelverk
Arbeiderpartiet lover, i tillegg til «mer stat», også alle offentlige ansatte en omfattende «tillitsreform». Det uprøvde politiske kunststykke blir da å skape økt tillit blant statsbyråkrater og andre offentlig ansatte, og samtidig avvikle de svært byråkratiserende og ressurskrevende mål-, rapporterings-, avviks- og resultatstyringssystemene som i dag engasjerer hundrevis, for ikke å si tusenvis av byråkrater og andre offentlig ansatte. Det er i den forbindelse grunn til å minne om at dette statlige rapporteringsvelde er bygd opp, og utvidet, med god hjelp fra både Ap, Høyre og flere med dem.
De fleste partier er i dag enige om at offentlig virksomhet må effektiviseres, og at ansatte bruker for mye tid på kontroll og rapporteringsvirksomhet. «Alle» ønsker at offentlig sektor skal styres mer effektivt, «med færre og bedre kvalitetsmål» for å bruke byråkratifagspråket. De offentlig ansatte skal, med Ap sin tillitsreform, også kunne se fram til økt medvirkning og bedre kontroll over egen arbeidsutførelse.
Hvis Ap sin tillitsreform er riktig forstått, betyr det altså at et større ansvar må legges på den offentlig ansatte, og han må slippe å bli overstyrt av et nærmest ugjennomtrengelig styrings- og kontroll-innrettet regelverk.
Med Ap sin tillitsreform bør offentlig ansatte (i alle fall på papiret) kunne se fram mot større frihet, mindre kontroll, og et større, og mer tillits- og skjønnsbasert rettslig handlingsrom.
Uansett om det blir Aps nye «tillitsreform» eller regjeringens løpende HR-arbeid som vil gjelde fra høsten 2021, så erkjenner vel både regjering og rødgrønn side at dagens overdrevne og overlessede kontroll og rapporteringsregimer hverken er tillitsskapende eller bidrar til avbyråkratisering.
Detaljert regelstyring, med omfattende innlagte kontroll og rapporteringskrav bidrar ofte mer til å øke frykten hos den offentlig ansatte for å gjøre «feil», enn det bidrar til å øke kvaliteten i den offentlig ansattes arbeid.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
