Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper

Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. Blant dem med middels og høye inntekter har den derimot vært stabil.

• LES OGSÅ: – Ingen partier har en gjennomtenkt boligpolitikk

Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at tre av fire husholdninger eier boligen de bor i.

– Helt siden starten av 80-tallet har andelen ligget over 70 prosent. Det viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel, men noen grupper har allikevel sett fallende andeler boligeiere, forteller rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB.

Forskjellene har økt over tid

Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin. Ifølge det heldekkende registeret over husholdninger og boliger eier 35 prosent av den tiendedelen av befolkningen med lavest inntekt, sin egen bolig. I den tiendedelen av befolkningen som har høyest inntekt, eier 95 prosent boligen.

• LES OGSÅ: Oslo-rektor mener boligmarkedet hindrer integrering

– Sammenheng mellom inntekt og eierskap er ikke veldig overraskende. Egenkapitalen som kreves for å kjøpe bolig er vanskeligere å skaffe for husholdninger med lav enn høy inntekt. Det ser særlig ut som om dette gjør det vanskelig for dem med aller lavest inntekt å få seg en bolig, mens eierandelene er svært høye for alle med inntekt på eller over medianen, sier Revold.

Informasjon fra Levekårsundersøkelsene tyder på at forskjellene har økt over tid.

– 39 prosent av husholdninger med lavinntekt eide boligen sin i 2003. Denne andelen hadde falt 10 prosentpoeng, til 29 prosent, i 2016. Eierandelene blant husholdninger som ikke tilhører lavinntektsgruppen, har ligget stabilt i overkant av 80 prosent i hele denne perioden, opplyser Revold.

Hardere konkurranse for lavt utdannede

Han understreker at noe av dette kan komme av at gruppen med grunnskoleutdanning har blitt mindre og endret sammensetning i løpet av perioden.

I 2003 hadde 32 prosent av befolkningen over 15 år grunnskoleutdanning. Dette hadde falt til 27 prosent i 2016. Motsatt hadde andelen med høyere utdanning økt fra 24 til 33 prosent. Generasjonene der svært mange hadde kortere utdanning dør ut. Derfor utgjør eldre en stadig mindre andel av gruppen med grunnskoleutdanning.

• LES OGSÅ: Fallet i nyboligsalget fortsetter – frykter tap av arbeidsplasser

– Når generasjonene der det var svært vanlig å ha kort utdanning dør ut, kan man tenke seg at de gjenstående med kort utdanning blir mer utsatt, ettersom det finnes færre jobber for personer med dette utdanningsnivået, sier Revold.

Eierandelene minsker

Også andre økonomisk utsatte grupper har hatt fallende eierandeler i perioden mellom 2003 og 2016.

Blant husholdninger som mottok bostøtte, falt andelen fra 44 til 25 prosent. Blant husholdninger som hadde mottatt økonomisk sosialhjelp, falt andelen boligeiere fra 32 til 22 prosent.

• LES OGSÅ: Boligprisene driver andelen norske mangemillionærer rett til værs

– Til sammen ser vi et klart bilde av at eierandelene har gått ned i en rekke utsatte grupper. Dette omfatter både personer med lav utdanning, husholdninger med lav inntekt og husholdninger som mottar sosialhjelp og bostøtte, forklarer Revold.

Mindre andel boligeiere med lav utdanning

Tidligere har man funnet at forskjellene mellom utdanningsgrupper over tid har økt på en rekke levekårsområder, og forskjellene i boligeierandeler er også større enn tidligere.

• LES OGSÅ: Én av fire osloborgere bor i leid bolig

I 2017 bodde 86 prosent med høyere utdanning i en eid bolig, mot 84 prosent med videregående utdanning og 71 prosent med grunnskoleutdanning. Det er altså en forskjell på 15 prosentpoeng i eierandel mellom personer med høyt og lavt utdanningsnivå.

– Denne forskjellen er klart større enn tidligere. I 2003 var det bare 1 prosentpoengs forskjell i eierskap mellom personer med høyere utdanning og grunnskoleutdanning. Dette betyr at forskjellene i snitt har økt med nesten 1 prosentpoeng i året, forteller Revold.