Misforstått lederstolthet

Det er ni måneder siden Kaare Songstad overtok som politimester i Vest, tidligere Hordaland politidistrikt. Han stiftet raskt bekjentskap med den autoritære lederstilen som i lang tid har preget politikammeret og som til slutt endte med at politikammeret ble liggende med brukket rygg etter «Monica-saken».

Drapet på 8 år gamle Monika ble henlagt som selvmord i 2012 etter beviselig slett etterforskning. I 2014 framsatte politietterforsker Robin Schaefer kritikk mot etterforskningen og forsøkte å få sine ledere til å gjenoppta saken. Han ble møtt med taushet og trusler og bedt om å holde seg unna av sine overordnede. I ettertid viset det seg at Schaefer hadde rett og ledelsen tok feil.

• Les også: Redningsmann i uniform

Etterforskningen av drapet på Monika ble gransket av Spesialenheten som konkluderte med at alvorlige feil var gjort. Hordaland politidistrikt fikk en bot på 100.000 kroner for grov uforstand i tjenesten. Politimester Geir Gudmundsen måtte trekke seg, og flere andre nøkkelpersoner er blitt gransket. I tillegg var det fire medarbeidere som på ulike måter varslet om kritikkverdige forhold ved politikammeret.

Berettiget kritikk

Songstad konstaterer i et intervju med Ukeavisen Ledelse at det har manglet en arena for å komme frem med berettiget kritikk. Det har vært stor stabilitet i ledergruppen som har vært preget av en temmelig gammeldags kultur. Her skulle en følge linjen og ikke blande seg bort i andres saker.

Songstad mener en misforstått stolthetskultur har preget politiet i Bergen. De har vist stahet når det gjelder å klare seg selv. Det kan kommer av at politidistriktet har vært stort nok til å få drive for seg selv, men for lite til å takle alle typer saker som også krever spesialkompetanse. Det blir det en endring på med politireformen som nå rulles ut.

Det tar lang tid å endre kultur og holdninger. En etatsjef i det offentlige har ikke fullmakt til å rydde opp slik en kan gjøre i næringslivet. Der er det ganske vanlig at en ny toppsjef skaffer seg en ny ledergruppe. I stat og kommune blir ledere sittende med mindre de kan overtales til å ta en annen stilling, eller de er åpenbart inkompetente til å fylle den rollen de har.

Sognstad har tatt fatt og utnyttet de mulighetene han har for å få endret kulturen. Han har laget ordninger for å få fram saklig kritikk. Det er nødvendig for å skape en organisasjon der en kan lære av sine feil og bli oppmerksom på hva som kan forbedres.

Den avgåtte politimesteren, Geir Gudmundsen, maktet ikke skape den åpenhet og troverdighet som en politimester må ha. Han støttet «sine egne» og krevde ikke opprydning der det var åpenbart for de fleste at det måtte tas grep. Han var ikke rett mann for å gjenreise tilliten til politikammeret i Bergen. Sognstad har den fordelen at han kommer utenfra. Han vet hvor han vil, men det tar tid å komme dit.

Forvaltning og handlekraft

Et politidistrikt er en stor og komplisert organisasjon å lede. Politiet er en del av forvaltningen og fungerer som et byråkrati. Samtidig er de en operativ organisasjon som krever en sterk, handlekraftig ledelse med fullmakt til å bruke makt. Denne kombinasjonen av forvaltning og operativ innsats i en komplisert og tidvis farefull virkelighet gjør ledelse på mange poster i politiet krevende. Det er lett å trå feil når en skal vise styrke og effektivitet med regelanvendelse og full åpenhet. Løsningen er ikke å lukke en sak eller stenge synspunkter ute.