Samfunn
Mister milliardinntekter på lave strømpriser
Staten og kommunene må regne med at over én tredel av inntektene fra fornybarnæringen forsvinner i år, grunnet koronakrisen.
I fjor hadde offentlig sektor rundt 67 milliarder kroner i direkte inntekter fra fornybarselskapene, gjennom skatt og utbytte fra vannkraftproduksjon, nett og strømsalg. Nå må staten og kommunene regne med et inntektsfall på 24 milliarder i år, og over 14 milliarder neste år, ifølge beregninger Vista Analyse har utført for Energi Norge.
Rekordlave strømpriser
Årsaken er at mye av næringsvirksomheten i Europa er stengt ned, som fører til lavere etterspørsel etter kraft. Samtidig har tilbudet av rimelig gasskraft økt, noe som presser prisene ned. Her hjemme har en mild vinter og mye nedbør til kraftmagasinene bidratt til ekstra lave strømpriser.
– Omregnet i velferdsytelser tilsvarer inntektstapet 214.000 elevplasser i grunnskolen eller 27.000 sykehjemsplasser. Dette er alvorlig for mange kommuner, ved siden av tapte skatteinntekter fra øvrig næringsliv og økte kostnader, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en pressemelding.
Nye fornybarinvesteringer
Omsetningstapet for fornybarselskapene er ventet å komme opp i 46 milliarder kroner samlet for 2020 og 2021. Energi Norge mener regjeringen nå bør legge til rette for økte investeringer i fornybar energi, som både på kort og lengre sikt vil bidra til aktivitet i økonomien.
– Det kan kanskje virke som et paradoks å satse på fornybar energi når kraftprisene er så lave. Men mange av vannkraftverkene våre er over 50 år gamle og trenger uansett modernisering. Etter koronakrisen må vi være forberedt på at behovet for kraft øker, etter hvert som elektrifiseringen av samfunnet fortsetter, forklarer Kroepelien.
Dette er alvorlig for mange kommuner, ved siden av tapte skatteinntekter fra øvrig næringsliv og økte kostnader
Gir jobb til 12.000 årsverk
Energi Norge har foreslått enkle grep for regjeringen som vil fremskynde investeringer for 10 milliarder kroner i eksisterende vannkraftverk, og det dobbelte frem mot 2030. Arbeidet vil kreve 12.000 nye årsverk i byggefasen, både i fornybarselskapene og i entreprenørbedrifter.
– Skattemessig handler det om å gi vannkraften raskere avskrivinger, på samme måte som regjeringen har foreslått for annet næringsliv i revidert nasjonalbudsjett. Videre må normal avkastning fra kraftproduksjon skjermes for grunnrenteskatt, sier Kroepelien.
Resultatet vil ifølge Energi Norge-sjefen være flere arbeidsplasser og økte inntekter til det offentlige som eier kraftverkene, og at vi får mer fornybar energi til omstilling av samfunnet, uten nye naturinngrep.