Nå blir det kamp om ingeniørene igjen

Når politikerne vil ha nye veier og dobbeltspor, flere sykehus, oppgraderte vannverk og ett og annet oppusset Storting, må det planlegges. Svært høy aktivitet gjør at ingeniørkonsulentene har formidable tider. Nå vil de flere folk.

Sist uke varslet sjefen i Asplan Viak, Øyvind Mork, at han ønsker å ansette flere hundre nye medarbeidere de neste to årene.

Bakgrunnen er at 2017 ble et av selskapets aller beste år noensinne.

Men de offensive planene blekner sammenlignet med den svenske giganten Swecos fremtidsvisjoner.

Den nye toppsjefen, Åsa Bergman, går knallhardt ut og varsler at hun vil øke staben på 14000 med mellom 2500 og 3000 nye ingeniører og arkitekter.

Ambisjonene følger flere år med formidabel vekst i selskapet som doblet omsetningen siden 2013.

Nesten samtlige av de største rådgivende ingeniørselskapene som opererer i Norge har hatt noen svært gode år i det siste. Multiconsult, Cowi, Rambøll har alle kunnet vise til solid omsetningsvekst.

I Norge er det Norconsult som er aller størst. I fjor omsatte selskapet for 4,6 milliarder kroner totalt, en økning på hele 9 prosent fra året før.

Det fordeler seg på veldige mange prosjekter. I 2017 har Norconsult jobbet med Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, Nettplan Stor-Oslo, karbonfangstanlegg for Norcem, Intercityprosjektene Tønsberg-Skien og Drammen- Kobbervikdalen, E18 Tvedestrand-Arendal, E39 Rogfast, Nedre Røssåga kraftverk og sykehusprosjekter som Førde Sykehus og Nye Drammen Sykehus.

Nylig vant selskapet også et oppdrag for Asker og Bærum Vannverk IKS om nytt vannrenseanlegg i Bærum, og et prosjekteringsoppdrag relatert til boligutvikling i Bispevika.

I tillegg har Norconsult arbeidet med ett av Europas største byutviklingsprosjekter, Norra Djurgårdstaden i Stockholm, Kastrup Hotel i Danmark og et nytt vannkraftanlegg i Zambia, Kafue Gorge Lower Hydro Power Project.

Bransje i vekst

Helt siden Prognosesenteret begynte å telle anleggsprosjekter i 2006 har det vært vekst innenfor anlegg. I 2016 ble det investert 79 milliarder i nye anlegg og vedlikeholdt for 39 milliarder. Hele 80 prosent av prosjektene er politisk vedtatt og offentlig styrt.

Men de siste årene har veksten nærmest skutt i været. Veksttall på åtte og ni prosent årlig har nærmest blitt vanlig, og Prognosesenteret tror det vil vare i lang tid fremover.

– Veksten innen anlegg er helt eksepsjonell, sier makroøkonom i Prognosesenteret Nejra Macic.

Hun jobber for tiden med nye estimater for perioden frem mot 2025.

– Det ligger veldig mange prosjekter inne nå. Det blir veldig mye å gjøre de neste årene.

Macic peker på at det også lenge har vært et stort behov. Det har lenge vært påvist at norske veier har lav standard sammenlignet med andre europeiske land.

– Det offentlige har ikke prioritert vedlikehold så det er mye som må «tas igjen», sier hun.

Vann og avløp

Men det er ikke bare veier og skinner som er viktige. Det kommunale vann- og avløpssystemet står også foran store investeringer fremover. Det er anslått at det vil koste 280 milliarder kroner frem mot 2040 å utbedre etterslepet på systemet.

Arnhild Krog fra Norsk Vann håper norske kommuner vil ta ny teknologi i bruk for å tette dette gapet.

Sist uke var hun med å lansere en ny standard for VA-bransjen. Den såkalte DiVA-guiden skal gi kommunene bedre kontroll over infrastrukturen.

Utenlandsk interesse

Ifølge Macic har det i flere år nå vært stor interesse for det norske anleggsmarkedet i utlandet. Da hun deltok på en stor konferanse for to år siden møtte dusinvis av kinesiske entreprenører opp etter fordraget hennes for å lære mer om hvordan de kunne få innpass på det norske markedet.

Så langt er det få som har latt høre fra seg.

– Det har vært et par situasjoner med utenlandske selskaper som gjorde en dårlig jobb og som mistet kontrakten i Norge. Det gjenstår å se om kineserne vil klare seg bedre, sier hun.