Nå kommer Nav-ombudet

Forlag om å etablere et Nav-ombud har versert i mange år, uten at et slikt ombud har sett dagens lys. Nå ser det imidlertid ut til at det omsider blir en realitet. I forrige uke fattet Stortinget følgende enstemmige vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Dermed ser det ut til at mange års ørkenvandring for forslaget om et Nav-ombud er slutt.

– Denne saken har vært grundig utredet, så jeg forventer at regjeringen handler veldig raskt, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg fra Fremskrittspartiet til Velferd.no.

– Det er viktig at ombudet opprettes så snart som mulig. Det bør være mulig å få til en oppstart i løpet av noen måneder, mener han.

Pådriver

Wiborg er leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité og har vært en pådriver for å få etablert et Nav-ombud.

– Det er utrolig viktig å få på plass et Nav-ombud. Det har vært mange saker som viser at det er et stort behov for et slikt ombud. Jeg møter mange enkeltskjebner som ikke får sine rettigheter ivaretatt, sier han.

Sammen med en annen stortingsrepresentant fra Frp, Gisle Meininger Saudland, la Wiborg i fjor fram et privat forslag om å etablere et Nav-ombud.

Trygdeskandalen og koronakrisen har skapt økt forståelse for at det er behov for et Nav-ombud, poengterte Saudland da.

– Ansatte i Nav har gjort en formidabel jobb under koronakrisen, men trygdeskandalen viste at vi trenger et ombud som taler forbrukernes sak. De som opplever at de ikke får den hjelpen de trenger, må ha et sted å henvende seg. Det må være noen som taler din sak i møtet med det som for mange oppfattes som et ansiktsløst byråkrati, sa Saudland til Velferd.no.

Uenighet om plassering

Fjorårets forslag fra Saudland og Wiborg fikk bred tilslutning på Stortinget, men det var uenighet om hvor Nav-ombudet skulle plasseres. Mens Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk inn for at ombudet skulle ligge hos Sivilombudsmannen, tok SV og Arbeiderpartiet til orde for en mer desentralisert ordning, med fylkesvise Nav-ombud.

Med vedtaket i forrige uke er forslaget om å legge Nav-ombudet under Sivilombudsmannen forlatt, og det er nå klart at det nye Nav-ombudet vil bli et selvstendig ombud.

– Jeg har aldri vært spesielt opptatt at Nav-ombudet skal plasseres hos Sivilombudsmannen. Det viktige for meg er ikke hvor det plasseres, men å få det på plass, poengterer Wiborg.

Han mener en mulig løsning er at Nav-ombudet plasseres sammen med pasient- og brukerombudene.

– Mange Nav-saker ligger i skjæringspunktet med helse. Det er ofte helserelaterte utfordringer knyttet til sakene, påpeker han.

Wiborg understreker at det er andre som gjør en god jobb med å bistå Nav-brukere. Han nevner blant annet Stiftelsen Rettferd, som i mai i fjor etablerte rådgivningstjenesten «Hjelp med Nav».

Frp-representanten mener det fortsatt vil være behov for tilbud som dette, selv om et Nav-ombud nå kommer på plass.

– Jeg ønsker meg et god offentlig sikkerhetsnett. Men det vil alltid være noen huller i sikkerhetsnettet, så vi trenger også andre aktører, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

«Hjelp med Nav»

Generalsekretær Tor Bernard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd er enig med Wiborg i at det fortsatt vil være behov for stiftelsens rådgivningstjeneste for Nav-brukere.

– I løpet av et år har vi bistått i overkant av tusen mennesker. Det har vi klart å gjøre med et budsjett på bare én million kroner, forteller han.

Slaathaug er glad for at det nå omsider blir opprettet et uavhengig Nav-ombud.

– Det er avgjørende at Norge får på plass et eget Nav-ombud som har ansvar for at brukerne av Navs tjenester blir hørt, og at deres rettigheter blir fulgt. Det er viktig at ombudet er uavhengig og står ansvarlig overfor Stortinget, sier han til Velferd.no.

Trenger et supplement

Et Nav-ombud vil ikke gjøre stiftelsens tilbud om Nav-rådgivning overflødig, poengterer Slaathaug.

– Vi kan ikke og skal ikke erstatte offentlige tjenester, men det er viktig med helt uavhengige rådgivningstjenester som supplement til disse. Det vil dessverre fortsatt behov for oss, selv om det kommer et Nav-ombud, sier han.

Slaathaug påpeker Nav-ombudet vil være en del av det offentlige og at det alltid være noen mennesker som har en generell mistillit til offentlige instanser. For dem vil det være et alternativ å henvende seg til «Hjelp med Nav».

– Vi er og skal være uavhengig av det offentlige og vil ha mulighet til å ta andre saker enn det et Nav-ombud kan ta. Vi er et lavterskeltilbud som for eksempel kan hjelpe folk med å forstå det som står på Navs nettsider. Og vi kan gi veiledning før det oppstår en konflikt med Nav og før folk har behov for å klage, sier han.

Ørkenvandring

Forslaget om et Nav-ombud har kommet i ulike versjoner siden tidlig på 2000-tallet. Blant de politiske partiene har særlig Fremskrittpartiet og SV vært pådrivere, men lenge så det ut til at Nav-ombudet ville koke bort i kålen.

«En av mine saker, som jeg har kjempet for i snart åtte år, er å få på plass et Nav-ombud», sa daværende stortingsrepresentant Robert Eriksson i Stortinget 18. juni 2013. Sammen med andre representanter fra Fremskrittspartiet ba han den daværende rødgrønne regjeringen om å få på plass et slikt ombud i løpet av året.

Fire måneder senere overtok Eriksson som arbeids- og sosialminister i en regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, og dermed ble det stille om Nav-ombudet. Det som hastet i 2013, skjedde det lite eller ingenting med da Erna Solberg overtok som statsminister.

Nå var det SVs tur til å gripe ballen, og i 2014 ba SVs stortingsrepresentant Karin Andersen om fortgang i saken. I mai det året la hun fram et forslag om at Stortinget skulle be regjeringen sørge for å få opprettet et Nav-ombud snarest mulig.

Regjeringen ville utrede

Responsen på forslaget fra Karin Andersen avdekket at den tidligere forkjemperen for et Nav-ombud, Robert Eriksson, ikke lenger var så sikker på om det var behov for et ombud.

Verken i de drøyt to årene Eriksson var statsråd, eller i årene etterpå ble kravet om et Nav-ombud omsatt i praktisk handling.

Det eneste som skjedde på regjeringshold de påfølgende årene, var at den politiske plattformen for regjeringen som var utvidet med Kristelig Folkeparti og Venstre, Granavolden-plattformen fra januar 2019, inneholdt et punkt om saken. Der sto det at «Regjeringen vil utrede etablering av et Nav-ombud».

«Mens det i 2013 hastet med å få på plass et Nav-ombud, regnes det nå som en seier at regjeringen vil ‘utrede’ om det i det hele tatt skal opprettes et slikt ombud», kommenterte Velferd.no på lederplass i 2019.

Nå ser det imidlertid ut som om handlingslammelsen er over og at folk som støter vanskeligheter i møtet med Nav, omsider vil få et ombud de kan henvende seg til.