Europa
Nå krever flere EU-land mindre Brussel-makt
Etter Brexit-avstemningen kommer skepsisen mot Brussel-makten til overflaten i flere EU-land. Fire østeuropeiske land har lagt fram krav om reelle reformer og mindre overnasjonalitet.
Storbritannias brexit-beslutning skaper mer enn sorg, irritasjon og forferdelse blant EUs medlemsland. I en uttalelse fra de 27 øvrige medlemslandenes ledere ble det lagt vekt på viktigheten av å stå sammen om et sterkt EU, og at EUs fire friheter var fundamentale pilarer for Storbritannia om de ønsket fri tilgang til det indre marked i årene som kommer. Samtidig la de også vekt på behovet for reform i årene som kommer.
Stefan Löfven, Sveriges statsminister, mener den felles fronten om et sterkere EU er helt naturlig.
– Jeg tenker det er veldig viktig at vi viser det fellesskapet vi her gjør, for jeg vet hvor viktig samarbeidet er for Sverige. Dette samarbeidet gir oss en større stemme i verden, og gir hvert land et større marked. Derfor er det viktig å verne om det, sier Löfven til Dagens Perspektiv.
Imidlertid er det uenigheter internt om hvordan et nytt EU skal se ut, der det utkrystalliserer seg tradisjonelle konfliktlinjer mellom de som ønsker et sterkere EU med mer makt på europeisk nivå, og de som ønsker et EU hovedsakelig bestående av nasjonalstater. Den såkalte Visegrad-gruppen, bestående av de tradisjonelt overnasjonalitetsskeptiske nasjonene Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, la i et dokument som var ment for de andre lederne fram en visjon for et Europa som ville innebære enda mindre styring på europeisk nivå. På motsatt side varslet en felles uttalelse fra Italia, Tyskland og Frankrike, som gjerne har ivret for større makt til det europeiske nivået, at de ønsket større samarbeid både på den økonomiske politikken og andre områder. Det er ventet at diskusjoner av denne typen vil bli påbegynt i det uformelle møtet mellom de 27 medlemslandene – unntatt Storbritannia – i Bratislava 16. september i år. Som en kilde oppsummerer situasjonen «må og vil» det bli mer detaljerte diskusjoner om reformer på dette uformelle møtet.
– Våre innbyggeres ektefølte bekymring må reflekteres bedre. Nasjonale parlamenter må høres, og institusjonene i EU må holde seg til sin misjon og mandat. Tillit må bygges mellom medlemsstatene, og vi må begynne med å bygge ned de kunstige linjene som har blitt bygget opp de siste dagene, står det blant å lese i den delen av Visegrad-landenes uttalelse som Dagens Perspektiv har hatt tilgang til.
Sorg og samhold
Det var både en tid for formelle avskjeder og for å se framover når EU-lederne møttes til toppmøte tirsdag og onsdag. En tydelig preget David Cameron møtte pressen etter EU-toppmøtets første dag. Under pressekonferansen, som ble avsluttet to timer senere enn varslet etter en middag bestående av vaktler og posjert kalv, la han ikke skjul på at det var en vemodig opplevelse å si farvel til de 27 andre EU-lederne.
– Veldig mange av lederne pekte på den tette historien mellom våre og deres land. Det var veldig sterkt, og veldig emosjonelt, men alle lederne respekterer vår beslutning, sier Cameron.
Det store spørsmålet i tiden framover er hvordan britene skal forholde seg til EU, og hvordan for eksempel handelsrelasjonene skal være. Den britiske statsministeren hadde en tydelig beskjed til både andre ledere, presse og verdenssamfunnet: Vi har ikke meldt oss ut av Europa.
– Vi vil ikke vende Europa ryggen. EUs medlemsland er våre venner og nære allierte. Derfor vil vi ha et tett politisk samarbeid, både når det gjelder handel og sikkerhet, var beskjeden fra Cameron.
Krever handling snart
Debatten har rast om hvorvidt Storbritannia bør utløse Lisboa-traktatens artikkel 50, som er et første steg på veien mot formell utmeldelse, og Luxembourgs statsminister Xavier Bettel gikk i begynnelsen av toppmøtet ut og slo fast at det ikke kunne finnes noen Facebook-løsning for Storbritannias forhold til EU: Enten var britene inne eller ute, noe «det er komplisert» kom ikke på tale. Selv om både enkelte land og EU-institusjoner som Parlamentet og Kommisjonen tidlig gikk raskt ut og varslet at de ønsket en notifisering så raskt som mulig er gjennomgangstonen i de fleste landene at man aksepterer å vente til den britiske politiske situasjonen roer seg før man begynner å presse fram en notifisering. Dette er også bakgrunnen for at den endelige uttalelsen fra fra andre medlemslandene sier at britene skal utløse artikkel 50 i Lisboa-traktaten «as quickly as possible».
– Den britiske staten er i en politisk krise på veldig mange fronter, og uroen gjelder både regjering og opposisjon. Det er helt akseptabelt at britene får vente til den situasjonen får roet seg før de notifiserer. Men om det strekker seg til nyåret før vi får artikkel 50-notifiseringen, slik flere britiske politikere snakker om, vil nok mange begynne å reagere, sier en diplomatisk kilde til Dagens Perspektiv.
Cameron var imidlertid tydelig under sin pressekonferanse på at ethvert løfte om artikkel 50-utløsning vil være et spørsmål for den neste statsministeren.
– Vi vil sette oss ned og gå gjennom de ulike alternativene på en god og objektiv måte. Det er et arbeid vi allerede er i gang med. Samtidig vil en konkret avgjørelse om notifisering være opp til neste statsminister og neste regjering, sier Cameron.
Også andre spørsmål
Selv om det var Brexit på alles lepper når man møttes til forhandlinger både i toppmøtet og i onsdagens uformelle møte var tirsdagen hovedsakelig dedikert til andre spørsmål enn britenes videre skjebne. Blant annet vedtok lederne å utvide det såkalte «Partnership Framework», som regnes for å være en utvidelse av Tyrkia-avtalen. Målet er å bruke handelspolitikk og utvikling til å la tredjeland stoppe flyktningstrømmen før den kommer til Europa. Dette er møtt med stor skepsis hos menneskerettighetsgrupper.
- Hvis EU ønsker mer global solidaritet må organisasjonen gå foran med et godt eksempel. EU, et prosjekt bygget på krigens ruiner, er på vei inn i et nytt mørkt kapittel i sin historie. Vi ber EU-lederne om å velge et rettighetsbasert system for å håndtere migrasjon, heller enn en ugjennomførbar og inhuman avskrekkingspolitikk i strid med sine grunnleggende prinsipper, var beskjeden fra 110 menneskerettighetsorganisasjoner som protesterte mot det politiske forslaget som tirsdag ble vedtatt uten større diskusjon.
I tillegg ble det vedtatt å utvikle samarbeidet om en bankunion, og man ønsket også å jobbe videre for ytterligere samarbeid som skulle fremme vekst og større investeringer.