Nå samler de konservative seg rundt Theresa May

Mandag ettermiddag trakk Andrea Leadsom seg fra kampen om statsministerposisjonen i Storbritannia. Dermed gjenstår kun én kandidat:

Theresa May blir britenes neste statsminister.

May blir den andre kvinnelige statsministeren i Storbritannias historie, og vil uunngåelig bli sammenlignet med «jernkvinnen», den avdøde baronesse Margaret Thatcher, som var statsminister i landet i hele elleve år, fra 1979 til 1990.

May ble tidlig annonsert som en statsministerkandidat etter at «Brexit»-avstemningen endte med utmeldelse fra EU, og én etter en har motkandidatene takket for seg: Boris Johnson, Michael Gove, og nå altså Andrea Leadsom.

Leadsom slo fast at hun ikke har nok støtte i eget parti til å lage en sterk regjering, og hun har et godt poeng. Totalt 84 konservative parlamentsmedlemmer sto bak hennes kandidatur, tilsvarende 25 prosent. Til sammenligning hadde Michael Gove 49 kandtater, eller 14 prosent, på sin side. Sistnevnte har i stor grad valgt å støtte May.

Kort tid etter at Leadsom trakk seg kom også pressemeldingen fra tidligere London-ordfører og Brexit-general Boris Johnson: Han støtter May.

Dermed er det fritt frem til 10 Downing Street for prestedatteren, som har fungert som innenriksminister i David Camerons regjering de siste seks årene - ingen har hatt stillingen lenger på 100 år. I sine to første år i regjeringsapparatet var hun også minister for kvinner og likestilling.

May har etterhvert fått bred støtte i partiet - noe både toryene og landet trenger, etter flere måneder med politisk borgerkrig i den blå leiren.

Hennes litt underlige politiske standpunkt kan forklare mye: langs hele høyrefløyen henter hun støtte for sin ønskede invandringspolitikk - den skal strammes inn. Dette var som kjent Brexit-leirens mantra, og det er dermed ikke utenkelig at de konservative, med May som leder, kan hente tilbake støtten fra velgerne som flyktet til United Kingdom Independece Party (UKIP) da det stormet som verst. For etter at Nigel Farage sa «job well done» til seg selv og sa fra seg ledervervet i partiet for få uker siden er også de på jakt etter sterkt lederskap.

Men May kan også være liberal, og er ikke redd for å stå opp mot makta. Hun er blant annet kjent for sin innbitte kamp mot korrupsjon i politiet, hvor hennes tale/frontalangrep på politiledelsen i landet i 2014 ble lovpriset med følgende ord fra den vanligvis svært kritiske tabloiden Daily Mirror: «en av de modigste og mest forbløffende politiske talene de siste årene - hun tilintetgjorde dem.» Hun står også opp for homofiles rettigheter.

Når det er sagt er hun ikke uten kontrovers: May har blant annet tatt til orde for å forlate internasjonale konvensjoner og få nasjonal selvråderett over menneskerettigheter.

May, med bakgrunn som innenrikspolitiker, er en tilhenger av de praktiske løsningene, mens det i stor grad er ideologi som har drevet de to leirene under Brexit-valgkampen. Derfor kan hun, tross sin støtte til bli-siden under Brexit-kampanjen (dog med fraværende entusiasme eller engasjement), være i stand til å samle fjern og nær ved å overbevise dem om at hennes dybdekunnskap om Storbritannia vil være et skarpt våpen når hun, sammen med sin nye regjering, skal forhandle med EU om betingelsene for deres eksistens på utsiden av unionen og det indre markedet.

I teorien kan May ta over statsministerposisjonen allerede i dag. Mer sannsynlig er det at det tar noen dager - Cameron må få pakket snippsekken, og lederskapet må få det formelle i orden. Mange spekulerer i at britene tar helg med ny statsminiser. At overgangen skjer før Camerons tidsfrist i september virker svært sannsynlig, siden både han, Brexit-ledere, og spaltister i den britiske pressen skriker etter en rask avgjørelse.

EDIT: Allerede mandag ettermiddag ble det klart at David Cameron holder sitt siste regjeringsmøte tirsdag, og går av dagen etter.

Det står forsåvidt ikke så bra til i den røde Labour-leiren, og mange stiller spørsmål ved om arbeiderpartileder Jeremy Corbyn er nestemann ut døren. De konservative ser nok gevinsten av å begrave stridsøksen og erklære sin politiske borgerkrig for over - med fred, forsoning, og et sterkere parti som utfall.

Det er derimot ingen automatikk i at en rask avgjørelse rundt leietageren i 10 Downing Street betyr at artikkel 50 i Lisboa-traktaten utløses umiddelbart. Den nye lederen vil først ta seg god tid til å få på plass en slagkraftig regjering.

Theresa May har kommet for å bli.