Nå slåss klimaverstingene seg imellom

Det foregår en storstilt klimakamp mellom olje- og kullbransjen. Det skriver canadiske National Observer.

Skal den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen begrenses til rundt 2 grader de neste femti årene, må store deler av verdens fossile reserver forbli i grunnen.

Ifølge FNs klimapanel, IPCC, som har laget beregningene som klimabudsjettet bygger på, må rundt 45 prosent av verdens fossile reserver forbli ubrukt om vi skal klare togradersmålet.

Eierne av disse reservene, først og fremst olje- og kull-industrien, har begynt å slåss seg imellom om hvem som skal få selge - og hvem som må la sine ligge igjen i bakken. Det står om enorme verdier.

National Observer peker på at det til nå har vært kullbransjen som har ledet an i kampen og som har kjempet til seg en stadig større andel av klimabudsjettet. Men nå har oljebransjen våknet og startet sin motoffensiv.

De siste ti årene endret verdens forbruk av fossile brennstoff seg markant. Mens det gjennom 80- og 90-tallet var vanlig at olje stod for brorparten av CO2-utslippene med rundt 42 prosnet, skiftet forholdet mellom de to største fossile kildene på begynnelsen av 2000-tallet. I 2012 stod kull for om lag 44 prosent av verdens totalte CO2-utslipp fra fossile kilder og olje for 36 prosent, gass stod for resten. Resultatet er at karbonbudsjettet blir brukt opp på kullforbrenning, og det etterlater mindre igjen til forbrenning av olje.

National Observer har gjort et regnestykke for å illustrere hvilke enorme summer som står på spill for de to bransjene. Kulls nye markedsandel er på 6 prosent av det gjenværende budsjettet. Det utgjør rundt 60 milliarder tonn med CO2. Regnet om til oljefat blir det 120 milliarder fat, som er verdt 7000 milliarder dollar med dagens oljepris. Regnet om til kull blir det rundt 30 milliarder tonn kull, som er verdt 1000 - 2000 milliarder dollar.

Med andre ord, andelene av karbonbudsjettet er mye mer verdifullt for oljebransjen enn det er for kullbransjen, noe også IPCC har kommentert på tidligere.

Flere av det store oljeselskapene har nå begynt å ta bladet fra munnen. I rapporter fra ExxonMobil, for eksempel, går det frem at «skiftet bort fra kull er ventet å bli en viktig bidragsyter for å redusere CO2-utslippene globalt». De andre store oljeselskapene BP og Shell har kommet med utalelser med lignende budskap.

Samtlige har nylig tatt til orde for en global pris på karbon som den beste måten å bøte på klimakrisen. Beregninger fra det amerikanske byrået for energiinformasjon EIA viser at det er kull som har overlegent mest å tape på en karbonpris. Mens oljeforbruket er ventet å falle med i underkant av 10 prosent med en egen pris på karbon frem mot 2040, vil den samme politikken kutte kullforbruket med over 75 prosent på den samme tiden.

Og nå er det mye som går oljeguttas vei. En analyse fra EIA lagt frem i går viser at USA foreslåtte Clean Power Plan vil redusere landets kullproduksjon tilbake til nivået på 1970-tallet.

Canadas statsminister Stephen Harper har nylig tatt til orde for å stramme til mot kull, og samtidig har han vært svært stille om oljebransjen.

Og som om ikke det var nok, skal det norske oljefondet nå også selge seg ut av kullaksjer. At det, paradoksalt nok, kan føre til at vi kan bore enda mer olje, var kanskje det siste argumentet som fikk tvilerne til å gå med på nedsalget?