Næringslivet eies ikke slik vi trodde

Fordi mange investeringer i norsk næringsliv sluses gjennom skatteparadiser og andre gjennomstrømningsland, har SSBs vanlige oversikt over direkte investeringer gitt et vridd bilde av hvem som faktisk kontrollerer norske bedrifter.

En ny statistikk over «ultimate eierland» som strekker seg noen få år bakover, gir et riktigere bilde av hvem som egentlig bærer risikoen av de inngående direkteinvesteringene, heter det på nettsidene til SSB.

Det viser seg at «et riktigere bilde» er et ganske annet bilde også.

• Omveier. Norske selskaper og investorer investerer i Norge via andre land

• Aggressiv skattetilpasning. Tax Justice Network Norge mener det viser at regjeringens tiltak mot skatteparadiser kan bomme på mål.

• Ikke bare staten og utlendinger? Private eiere i Norge er kanskje en viktigere gruppe enn antatt.

For ser man på direkte investeringsland slik man tradisjonelt har gjort, er det Sverige som står for de suverent største investeringene med over 260 milliarder kroner i 2018.

Men rundt halvparten av de inngående investeringene som normalt er på 1200 milliarder kroner i året, sluses via ett eller flere andre land før de når Norge.

På plassene bak Sverige har man vanligvis funnet opphavsland som Nederland og Luxembourg når man rangerer landene på disse målene. Dette er typisk land med lav selskapsbeskatning og ofte selskapslover som er enkle å forholde seg til når man driver internasjonale konsern.

I den nye oversikten over ultimate eierland, faller investeringene fra Sverige dramatisk til kun 160 milliarder i 2018, mens investeringene fra USA mer enn dobles. Også Tyskland viser seg å stå bak mer enn det som fremgår av direkte investeringer.

Og Norge står som det ultimate eierlandet bak 150 milliarder kroner i investeringer, 12 prosent av totalen og tredje størst bak USA og Sverige.

Dette er altså investeringer som nordmenn gjør i Norge, men som føres gjennom selskaper registrert i utlandet.

Samtidig går det frem at det er svært få investeringer med opprinnelse i Nederland, Luxembourg, Bermuda eller Caymanøyene som går til Norge.

Utlendinger eier på børsen – eller?

Som regel er det graden av offentlig eierskap som debatteres i Norge. Men ofte når utlendinger kjøper opp norske selskaper, kremtes det i enkelte miljøer om at utbyttet sendes ut av landet.

En 2019-rapport fra Samfunns- og næringslivsforskning utført for Forskningsrådet viste at det foregikk en økende konsentrasjon av utenlandsk eierskap i den norske oppdrettsnæringen. Ved inngangen til 2019 eide utenlandske foretak i overkant av en tredjedel av den samlede produksjonskapasiteten.

Før årsskifte viste en gjennomgang fra Oslo Børs at utlendinger eide den største andelen av de noterte aksjeverdiene der, og at andelen hadde økt jevnt og trutt siden finanskrisen. Så langt i år er det ingen tegn til at dette har endret seg. I april var det utenlandsk adresse bak eierskapet av 38 prosent av verdiene.

Men ser man enda litt lengre tilbake til året før finanskrisen i 2008-2009, går det frem at det utenlandske eierskapet var enda høyere da på 40 prosent.

I hvert fall tilsynelatende utenlandsk eierskap. Kommunikasjonssjef Geir Harald Aase forklarer at hans tall ikke avdekker om det er nordmenn som eier aksjene via fond eller selskaper med adresse i andre land.

Det er grunn til å tro at SSBs statistikk vil kunne bidra til å kaste lys på denne debatten fremover. Samtidig opplyser SSB om at tallene ikke sier noe om eierskap over tid – kun investeringene per år.

Eier nordmenn egentlig mer?

Men at publiseringen av ultimat eierland kan få konsekvenser tror partner i Menon Erik W. Jakobsen. Han er medforfatter av boken Hvem eier Norge som utkom i 2006 og skapte mye debatt om verdien av utenlandsk eierskap. I boken ble det argumentert for at utenlandske eiere bidrar med ny kunnskap, og at selskapene som har eller får utenlandske eiere har bedre utvikling i verdiskapingen.

A Flourish slope chart

Jakobsen forteller at han ikke hadde tilgang til statistikk på ultimat eierland da han jobbet med boken, men at det hadde vært interessant å få analysert dette, siden gode tall på eierskap gjerne er mangelvare i Norge.

Jakobsen har ikke studert tallene nærmere, men han synes det høres ut som at de styrker hypotesen om at private eiere har en viktigere rolle i Norge enn slik det gjerne blir fremstilt i det offentlige ordskiftet.

– Man peker som regel på at norsk næringsliv enten er eid av utlendinger eller staten. Men private eiere er en svært viktig og kanskje undervurdert gruppe, sier Jakobsen.

Da Menon så på hvem som eier norsk industri tilbake i 2012, konkluderte de med at de fleste foretakene eies av norske private personer - gjerne via investeringsselskaper. Samtidig var det klart at andelen utenlandsk eierskap, som da var 10 prosent, var større enn for norsk næringsliv som helhet hvor 7 prosent var eid av utlendinger.

«Aggressiv skatteplanlegging»

Leder i Tax Justice Network Norway, Sigrid Klæboe Jacobsen er veldig fornøyd med at SSB publiserer denne statistikken. Hun mener den bør være en vekker.

–Tallene viser for det første hvor eksponert den norske økonomien er for bruk av skatteparadis, når omtrent halvparten av utenlandsinvesteringer går gjennom slike gjennomstrømningsland, sier hun.

For henne er det særlig oppsiktsvekkende at over 150 milliarder egentlig stammer fra nordmenn.

Slik hun ser det er investeringene forkledd som utenlandsinvesteringer. Den type konstruksjoner er en utbredt metode i aggressiv skatteplanlegging, forklarer hun.

–Tallene viser at positive tiltak som regjeringen foreslår mot aggressiv skatteplanlegging, risikerer å bomme, sier Jacobsen.

Dette er fordi den største skattetilpasningen skjer gjennom Nederland og Luxembourg, og disse landene ikke vil omfattes av den foreslåtte kildeskatten på rentebetalinger. Slike rentebetalinger er en av de vanligste skattetilpasningsmetodene.

–Vi oppfordrer SSB til også å vise hvilke land nordmenn bruker som gjennomstrømningsland for å reinvestere i Norge, sier hun.