Næringslivet henter hjem mer EU-midler

Dette viser ferske tall fra Europakommisjonen, skriver Forskningsrådet.

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land.

Tall fra juli 2015 viser at det er norsk deltakelse i 1.530 søknader av totalt 36.200 søknader til Horisont 2020. Det er norske aktører i 216 prosjekter og så langt er det norsk deltakelse i 4,5 prosent av alle prosjekter som får/har fått finansiering. Dette innebærer en samlet støtte på nesten 1,3 mrd. kroner. Den norske enkeltaktøren som har fått flest tilskudd er SINTEF.

Av alle midler som gikk til Norge i EUs forrige rammeprogram var bedriftenes andel 21 prosent. Så langt er andelen 26 prosent. Høyest ligger områdene transport og energi, samt områdene samfunnssikkerhet og i programmet for mat, hav og bioøkonomi. Mest EU-støtte har Norge mottatt via sin deltakelse i ERC (fremragende forskning) og i programmene for henholdsvis energi og IKT. Fordelingen ser slik ut:

Kilde: Forskningsrådet

- Næringslivet har sett at deltakelse i Horisont 2020 er viktig og relevant. De deltar i flere søknader og får også godt tilslag i utlysningene de deltar i, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

Horisont 2020 har tre hovedsatsinger:

• Fremragende vitenskap: Det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur ligger her
• Konkurransedyktig næringsliv: Nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB).
• Samfunnsutfordringer, med syv sentrale samfunnsutfordringer:

1. Helse og demografisk endring
2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi
3. Sikker, ren og effektiv energi
4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer
6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
7. Sikre samfunn

Forskningsrådet mener det er positivt at nesten alle universitetene har fått gjennomslag for minst en søknad, men mener samtidig at det fortsatt er et stort potensiale. De nye tallene viser at den norske returandelen holder seg på et jevnt nivå. Ambisjonen er en returandel på to prosent.

Forskningsrådet ser også at flere av søkerne sliter med å beskrive hvordan forskningsresultatene skal brukes videre. For å få til bedre søknader har de arrangert mange søknadsskrivekurs.