Annonse
Nyskaping
Næringslivet og EU: Henter hjem stadig flere forskningskroner
Næringslivet har i første halvår 2015 økt sin andel av forskningsmidlene som utbetales til Norge fra EUs rammeprogram Horisont 2020 fra 21 til 26 prosent.
Annonse
Samlet sett er det naturlig nok universiteter, høyskoler og frittstående forskningsinstitutter som får mest forskningsmidler fra EU, med til sammen 168 prosjekter. Dette viser ferske tall fra Europakommisjonen, skriver Forskningsrådet.
Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta i kampen om midlene på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Hovedformålet er at forskningen skal bidra til nyskaping og vekst i Europa.
Målet til regjeringen er at norske prosjekter skal motta 2 prosent av den samlede summen hvert år. Så langt har norske forskningsprosjekter klart å hente hjem 1,79 prosent.
Tall fra juli 2015 viser at det er norsk deltakelse i 1530 søknader av totalt 36.200 søknader til Horisont 2020. Det er norske aktører i 216 prosjekter og så langt er det norsk deltakelse i 4,5 prosent av alle prosjekter som får/har fått finansiering. Dette innebærer en samlet støtte på nesten 1,3 milliarder kroner. Den norske enkeltaktøren som har fått flest tilskudd er SINTEF. På de neste plassene kommer Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU.
– Dette programmet er mye mer innrettet mot sluttbrukerne. Hvordan forskningen skal komme ut i markedet og komme samfunnet til gode er noe EU-lederne nå er svært opptatt av. Dersom man ikke er sterk på denne dimensjonen, når man ikke gjennom, sier spesialrådgiver og nasjonal rådgivningskoordinator for søkere til Horisont 2010 i Forskningsrådet, Till Christopher Lech.
Av alle midler som gikk til Norge i EUs forrige rammeprogram (FP7) var bedriftenes andel 21 prosent. Hittil i Horisont 2020-perioden er denne andelen nå 26 prosent. Høyest ligger områdene transport og energi, samt områdene samfunnssikkerhet og i programmet for mat, hav og bioøkonomi. Mest EU-støtte har Norge mottatt via sin deltakelse i ERC (fremragende forskning) og i programmene for henholdsvis energi og IKT.
Fordelingen av norske prosjekter ser slik ut:
| Sektor | Prosjekter | Deltakelse |
| Universiteter og høyskoler | 80 | 27% |
| Institutter | 88 | 29% |
| Næringsliv | 92 | 31% |
| Helseforetakene | 6 | 2% |
| Offentlige | 27 | 9% |
| Øvrige | 7 | 2% |
| Totalt | 300 | 100 |
Kilde: Forskningsrådet
– Næringslivet har sett at deltakelse i Horisont 2020 er viktig og relevant. De deltar i flere søknader og får også godt tilslag i utlysningene de deltar i, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.
Forskningsrådet mener det er positivt at nesten alle universitetene har fått gjennomslag for minst en søknad, men mener samtidig at det fortsatt er et stort potensial. Forskningsrådet ser også at flere av søkerne sliter med å beskrive hvordan forskningsresultatene skal brukes videre. For å få til bedre søknader har de arrangert mange søknadsskrivekurs.
Horisont 2020 har tre hovedsatsinger:
- Fremragende vitenskap: Det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur ligger her. Dette er grunnforskning innenfor alle fagfelt.
- Konkurransedyktig næringsliv: Nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB).
-
Samfunnsutfordringer, med syv sentrale samfunnsutfordringer:
- Helse og demografisk endring
- Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi
- Sikker, ren og effektiv energi
- Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
- Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer
- Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
- Sikre samfunn
