– Næringslivet vil ha høyere avgifter

Det finnes noen hindringer for å gjøre Norge mer sirkulært – en åpen delingsøkonomi er ikke forenelig med brukthandelloven og merverdiavgift på reparasjon og utleie, slik disse ser ut i dag.

I tillegg vil det være avgjørende med økte avgifter for å skape et marked for mer sirkulære varer.

Rapporten «Innspill fra løsningsplattform for sirkulære og karbonnøytrale forretningsmodeller» viser at gjenbruk av materialer i dag sjeldent lønner seg.

Den oppsummerer de viktigste innspillene, utfordringene, og mulighetene diskutert aktivt av UN Global Compact Norges bedriftsmedlemmer i forkant av kommende nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

– Slik skattesystemet vårt er rigget i dag, vil Norge fortsette å henge etter på sirkulærøkonomi. Her etterspør næringslivet økte avgifter for å sikre oss mot dagens bruk-og-kast-økonomi, sier Kim N. Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge.

Vippet i feil retning

2,4 prosent av hva vi produserer i Norge blir en del av kretsløpet, mens 97,6 prosent går i søpla. Dette er langt under det globale snittet på 8,6 prosent, viser nye tall i Gap-rapporten.

– Vi har blitt mindre sirkulære siden 2018. Mens verdensøkonomien var 9 prosent sirkulær for to år siden, viser de siste tallene at den vipper i feil retning, skriver UN Global Compact Norges i en kommentar til rapporten.

Klimaminister- og miljøminister Sveinung Rotevatn har lovet en nasjonal strategi innen året er omme.

Stakeholderrapporten som ble lagt frem torsdag er UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv sitt innspill til den nasjonale strategien.

Rapporten er utarbeidet av 27 selskaper og bedrifter fra norsk næringsliv, inkludert Orkla, Schibsted, Kongsberg, IKEA Norge, Jotun, Grønn Byggallianse og Looping gjennom UN Global Compact Norges sirkulærplattform.

Omstillingsdugnad

62 prosent av globale klimagassutslipp stammer fra produksjon av varer og tjenester. UN Global Compact Norge mener en omstillingsdugnad i næringslivet er grunnlaget for å sikre norsk økonomi i fremtiden.

Sammen kan bærekraftsmålene gi businessmuligheter i størrelsesordenen tolv tusen milliarder dollar.

– Bærekraftsmålet om ansvarlig forbruk og produksjon besitter et enormt forretningspotensial, som fortsatt må tas ut i konkrete businessløsninger. Vi forventer at den nasjonale strategien vil vise vei også for næringslivet, sier Gabrielli.

I arbeidet med den nasjonale strategien mener organisasjonen at norske politikere og myndigheter trenger noen klare veivalg eller vippepunkter som staker ut kursen.

I rapporten har UN Global Compact funnet fram til fem slike vippepunkter – her er tre av dem:

Design for nullutslipp

Tingene våre må designes for sirkulærøkonomien – det må være lett å reparere, gjenbruke og gjenvinne dem.

– Vi må kjøpe mindre, dele mer, og vi trenger markedsplasser og mekanismer for å ombruke ressurser, dette er avgjørende i den kommende strategien, sier Gabrielli.

Gjenbruk av produkter og materialer

Med gjenbruk kan vi unngå ressurslekkasjer gjennom hele verdikjeden ved å føre ressursene tilbake igjen. Mindre avfall og høyere materialeffektivitet er kostnadsreduserende.

Systemer for tilgang på resirkulerte ressurser åpner for innovasjon og grønn verdiskaping. Her kan myndighetene tilrettelegge gjennom reguleringer og skattesystemet.

Kartlegging av en sirkulær og karbonnøytral økonomi

Uten en oversikt over sirkulære ressurser, og med lite kunnskap om regelverk, er det vanskelig for næringslivet å gjøre produksjonen sirkulær.

Byggebransjen er spesielt utsatt, og mangler klare minstekrav for ombruk ved riving, rehabilitering og nybygg.