Samfunn
Næringslivet vil ha mindre ulikhet og mer frihandel
Internasjonal handel i proteksjonismens tid, og globaliseringens mørke sider. Det var tematikken på NHOs Handelskonferanse i dag.
– Globalisering er en driver for ulikhet. Derfor blir det viktig med gode opplæring og en effektiv omfordeling. Vi må ruste opp befolkningen for å håndtere disse skiftene, sa Jonas Gahr Støre.
Globaliseringens ulikhet
Internasjonal handel har skapt vekst for Norge. Vi har høye eksportverdier, og det er et vesentlig fundament for vår velstand, sa NHO-leder Kristin Skogen Lund. Norge må fortsette å skape vekst og fordele velferden, mente hun. På denne måten kan man sikre at alle nyter godt av globaliseringen.
– For å klare omstillingen må vi øke kompetansen i befolkningen. Det er alt for mange som faller ut av videregående skole, og alt for mange som ikke kommer seg inn i arbeidslivet. Det aller meste av læringen foregår i arbeidslivet. Det viktigste blir å gi alle en mulighet til å få en fot innenfor arbeidslivet, og lære og mestre nye ting, sa hun.
Sturla Henriksen, administrerende direktør i Rederiforbundet mente at globaliseringen er i ferd med å miste sin legitimitet. Han mente at vi må ta et steg tilbake og huske hva globaliseringens positive effekter er.
– Det er helt avgjørende å få en bedre fordeling av globaliseringens fordeler, og redusere ulempene for de som treffes av disse. Vi må ha en utdanningspolitikk som gjør at vi har mennesker som greier å beherske den omstillingen som globaliseringen fører med seg, og politikk som gjør at flest mulig folk er i arbeid, sa han.
Den viktige handelen
Som en liten, åpen økonomi har Norge mye å vinne på handel, og mye å tape på ikke å ha det. Jon Arnt Jacobsen, direktør for anskaffelser i Statoil, forklarte at handel er hjørnesteinen i Statoils virksomhet.
– Hvis ikke Statoil kunne selge to millioner fat olje til internasjonale havner hver dag, med sikkerhet, så ville det fått store ringvirkninger. Vi kunne heller aldri ha bygd ut feltene våre uten både norske og internasjonale leverandører, sa han.
Sjømatsektoren etterlyser enda sterkere politisk initiativ for å sikre handelen, fortalte Inger-Marie Sperre, administrerende direktør i Brødrene Sperre og styreleder i Sjømat Norge. Hun kunne informere om at rundt 70% av sjømateksport blir møtt med handelsbarrierer, noe som tilsvarer én milliard kroner direkte til EU-toll.
– Vi vil produsere og foredle all maten vi eksporterer her i Norge. Men uten bedre handelsbetingelser kan vi risikere å ende opp som en ren råvareleverandør. Det vi mister av produksjon i Norge vil da føre til et stort verditap. I tillegg taper vi også mye innen teknologisk utvikling. Vi trenger konkrete politiske initiativer for å prioritere sjømatsektoren, mente Sperre.
Handelsavtalene
– Det står ikke så bra til med norsk handelspolitikk. Vi har ikke frihandelsavtaler med de største økonomiene, som USA, Kina, Russland, Brasil og India. Her har vi en ulempe, sa Skogen Lund.
Hun mener TISA- og TTIP-avtalene kan jevne ut ulikhetene, og at det kan få alvorlige konsekvenser dersom Norge blir forbigått i forhandlinger om betingelsene. Norge må ta innover seg behovet for en offensiv handelspolitikk, la hun til.