Samfunn

Toppsjefen i australsk politi, Xenia Cotter, kunne denne uken stolt invitere offentligheten for å fortelle om den internasjonale politiaksjonen Trojan Shield.

Når verden forandrer seg

Den internasjonalt koordinerte politiaksjonen «Trojan Shield» viser hvorfor det var nødvendig med en politireform i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Knut Petter Rønne er redaktør i Dagens Perspektiv.

KOMMENTAR. To ting er som det skal være med etter at den globale Trojan Shield-aksjonen som politiet i 16 land har samarbeidet om ble kjent denne uken:

At pressen overbyr seg selv i å finne involverte skurker i Norge. Og at Forsvarergruppen av 1977 ikke liker måten politiet har arbeidet på.

Heldigvis for oss i pressen er antallet norske som er pågrepet i den globale aksjonen nå oppe i rundt ni – da blir det litt mer legitimt å skrive om. Og grunnen til at Forsvarergruppen i Norge har kritisert operasjonen, kommer av at politiet har «framprovosert kriminell aktivitet» ved aktivt å lure skurkene i fella gjennom en digital plattform politiet selv hadde utviklet. Dette er et prinsipp som ikke bare er opportunistisk, og som nok vil bli debattert mer etter hvert som politiet videreutvikler sine etterretningsmetoder.

Ellers er dette en ganske unik operasjon. Og den viser hvordan rollene til både politi og røver har endret seg siden Politimester Bastians tid.

Operasjon Trojan Shield viser også hvorfor det var nødvendig med en politireform i Norge:

Kriminaliteten er grenseoverskridende, og den er organisert. Dessuten − politiet hadde aldri klart å gjennomføre en slik avansert og internasjonalt koordinert operasjon uten en omfattende etterretningsvirksomhet i de involverte landene.

Politiet hadde heller ikke klart å overvåke den hemmelige kommunikasjonen mellom de ulike kriminelle aktørene uten å ha opparbeidet seg sterk kompetanse på fagområder som vanligvis ikke regnes som «politifaglige» − her var blant annet digital kompetanse avgjørende for suksess.

Operasjon Trojan Shield viser også hvorfor det var nødvendig med en politireform i Norge

Operasjon Trojan Shield omtales som en av de største og mest sofistikerte internasjonale politiaksjonene noen gang. Aksjonen startet med et samarbeid mellom FBI og australsk politi, og skal ha pågått siden 2018. Senere har flere land «hivd seg på». Og denne uken kunne politiet stolt fortelle at de har aksjonert mot en rekke kriminelle nettverk i 16 ulike land.

Det politiet har gjort er å i hemmelighet ha både utviklet og drevet den krypterte kommunikasjonsplattformen «Anom», som de så altså har klart å lure tusenvis av storkriminelle til å bruke. Slike krypterte kommunikasjonskanaler hjelper de kriminelle å skjule informasjon og brukes til kommunikasjon skurkene imellom. Mer enn 11.000 personer skal ha benyttet seg av Anom-appen som politiet overvåkte.

På verdensbasis er blant annet mafianettverk, kriminelle MC-gjenger og syndikater i Asia blitt overvåket mens de diskuterte alt fra narkotikahandel til mord.

I løpet av en kort, hektisk og koordinert operasjon, gikk politiet til aksjon på 700 ulike steder. Det ble ransaket, beslaglagt og arrestert i høyt tempo og i stor skala. Og de tok visst ikke bare «småkårsfolk». Her ble flere storfisker pågrepet og narkotika beslaglagt i store mengder − blant annet ble åtte tonn kokain som var gjemt i konteinere med bananer og i hermetikkbokser funnet i Nederland. Drapsplaner skal ha blitt avslørt og forhindret.

Mer enn 800 er pågrepet i aksjonen, blant annet i New Zealand, Australia, USA, Sverige, Danmark, Finland og flere andre land. Ja, også i Norge. Til nå er ni personer pågrepet her på berget etter Trojan Shield-aksjonen. De er alle siktet for alvorlig narkotikakriminalitet.

I Sverge er 155 personer arrestert, mange av dem med sentrale roller i narkomiljøet. Minst ti drap er blitt forhindret, ifølge svensk politi.

Sannsynligvis vil det komme mange flere pågripelser i kjølvannet av Trojan Shield. Sikkert også i Norge.

Men tilbake til Politireformen her hjemme.

Jeg tør påstå at Trojan Shield er et kroneksempel på hvorfor det var nødvendig å omorganisere og nytenke norsk politi i 2015.

Når samfunnet utvikler seg og ny teknologi og nye kommunikasjonsformer oppstår, er gjerne kriminelle miljøer «frontløpere», og blant de første til å prøve ut alt det nye. Skal politiet henge med i svingene, må de få ny kompetanse, sterkere fagmiljøer og også en mer sentralisert og koordinert ledelse. Det er et av hovedmålene ved reformen.

Og det er denne delen av Politireformen som er mest vellykket, skal vi tror de mange evalueringsrapportene som produseres om den.

Dessverre har den sterke satsingen på profesjonalitet, ledelse, etterretning, beredskap og internasjonalt samarbeid gått utover reformens andre hovedgren: Tilstedeværelse der folk bor.

Det er en utfordring som kun kan løses på et ganske så gammeldags vis: Mer penger.

Men ikke en gang Senterpartiet kan nekte for at Trojan Shield-aksjonen var en spektakulær politimessig suksess.

Powered by Labrador CMS