Samfunn

USAs president Donald Trump sammen med forsvarsminister James Mattis. Onsdag møter Mattis sine europeiske allierte på NATOs forsvarsministermøte i Brussel.

NATOs pengemål kan bli svindyrt for Norge

Norge risikerer å måtte bruke nesten 50 prosent mer på forsvar enn i dag hvis pengebruken skal nå 2 prosent av BNP innen 2024.

Publisert Sist oppdatert

Norge må stålsette seg for harde pengekrav når NATOs forsvarsministre samles i Brussel denne uka.

USAs president Donald Trump har vært krystallklar på at Europa må ta en større del av regningen i forsvarssamarbeidet. Det betyr økt press for å få europeiske land til å nå målet om bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar innen 2024.

I dag ligger rammen på 49 milliarder kroner i Norge. Det tilsvarer 1,56 prosent av BNP. Prislappen for å nå 2 prosent er over 13 milliarder kroner.

Blir dyrere og dyrere

Fordi bruttonasjonalproduktet vokser, vil prislappen bare bli større for hvert år som går.

Budsjettene fikk et betydelig løft i Forsvarets langtidsplan, som ble lagt fram i fjor. Der beregnes det at pengebruken vil øke til 53 milliarder kroner i 2020, målt i 2016-kroner. Det er bare så vidt nok til å holde tritt med den økonomiske veksten. BNP-andelen i 2020 anslås til 1,57 prosent, marginalt høyere enn i dag.

Statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet mener Norge er på riktig vei.

– Samtidig vil det være krevende å løfte budsjettnivået helt opp til 2 prosent såpass raskt. Mulighetene vil også avhenge av utviklingen i norsk økonomi i perioden, sier han.

Hemmelige tall

Pengemålet ble vedtatt på NATOs toppmøte i Wales i 2014. Formelt sett ble det formulert som et løfte om å "bevege seg mot 2 prosent" innen et tiår.

Norge har ikke offentliggjort noen plan som viser forventet pengebruk i hele tiårsperioden. Forsvarsdepartementet har gjort beregningene, men holder disse skjult i et dokument som er gradert "strengt fortrolig".

Departementet understreker at det er stor usikkerhet knyttet til både budsjettene og veksten i BNP.

NTB er imidlertid kjent med anslagene for BNP-vekst som departementet har lagt til grunn i sine egne beregninger. Slår disse anslagene til, vil pengebruken måtte ligge om lag 48 prosent høyere i 2024 enn i 2016 hvis Norge skal nå 2 prosent av BNP det året.

Krever politisk vilje

Ifølge avisa Financial Times er det flere som nå venter at USA vil presse på for å framskynde pengemålet.

I dag er det bare fem land i NATO som bruker mer enn 2 prosent av BNP på forsvar. I Norge har andelen ligget under 2 prosent siden 2003.

For land som Portugal, Spania, Italia og Belgia vil det være vanskelig å nå prosentmålet, mener senioranalytiker Zsolt Darvas i tankesmia Bruegel. Grunnen er store underskudd og svulmende statsgjeld, noe som har tvunget fram smertefulle kutt i statsbudsjettene.

– Men i andre europeiske land vil det være relativt enkelt å nå målet. Det er simpelthen et spørsmål om politisk vilje, sier Darvas til NTB.

– Jeg mener det også gjelder i Norge. Hvis Norge ønsker å øke pengebruken til 2 prosent, vil det være mulig å gjøre det ganske raskt, sier han.

Powered by Labrador CMS