Nyskaping

I mai testet forskere fiskeegenskapene til selvoppløselige garn utenfor Senja i Troms. De fanget like mye blåkveite som konvensjonelle nylongarn

Nedbrytbare garn skal hindre miljøskader på havet

Tapte fiskegarn – såkalte spøkelsesgarn – som fortsetter å fange fisk, er et omfattende miljø- og ressursproblem. Nå ser forskere på hvordan de kan introdusere garn som brytes ned av seg selv.

NTB
Publisert Sist oppdatert

Et treårig forskningsprosjekt skal undersøke hvordan selvoppløselige garn kan introduseres i de mest problematiske garnfiskeriene i Norge.

– I de biologisk nedbrytbare fiskegarnene benyttes et materiale som spises opp av alger, sopp og bakterier i sjøen. Det er mulig å styre hastigheten på nedbrytingen ved å endre på komponentene. I Norge trenger vi garn som oppløses raskt, sier seniorforsker Eduardo Grimaldo ved SINTEF Fiskeri og Havbruk, til NTB.

Koreansk teknologi

Alternativet til nylongarn er allerede utviklet av Samsung Fine Chemicals, og selges som et kommersielt produkt i Sør-Korea. Grimaldo leder et forskningsprosjekt der man tar mål av seg til å overføre den koreanske teknologien og tilpasse den til norske forhold.

Fisker like bra

I sommer har forskerne gjennomført en serie fullskalaforsøk i blåkveitefiske utenfor Senja i Troms. De foreløpige resultatene, som legges fram under fiskerimessen Nor-Fishing i Trondheim denne uken, viser at de nedbrytbare garnene har like gode fiskeegenskaper som konvensjonelle nylongarn.

Under prøvefisket ble det tatt 144 blåkveiter på 20 nedbrytbare garn. Med tradisjonelle nylongarn i samme lengde, ble fangsten 138 blåkveiter.

– Foreløpig ser det bra ut. Med nye garn er det ingen forskjell. Men det kan hende at de fisker ulikt etter tre måneders bruk. Det vil de videre forsøkene kunne avdekke, sier Grimaldo.

Mest krevende

Det er i dypvannsfisket etter blåkveite og breiflabb tapet av redskaper er størst. Det er også disse garnene som er mest krevende å finne igjen på grunn av store dyp og lumske havstrømmer.

– Blåkveitefisket varer en til to måneder. I disse fiskeriene trenger vi garn som varer et halvt år. I neste omgang vil vi se på andre arter og fiskerier. Torskefisket foregår i grunnere farvann og over en lengre periode. Her kan det være riktig å bruke garn som løses opp etter ett år, sier Grimaldo til NTB.

Miljøsertifisering

Selv om den koreanske produksjonen av selvoppløselige garn er liten, koster de i dag ikke mer enn konvensjonelle garn. Den store gevinsten ligger i en betydelig reduksjon i spøkelsesfisket fra tapte garn. Hvis denne teknologien innføres i garnfisket, kan den også gi grunnlag for miljøsertifisering av garnfisket.

Spøkelsesgarn

  • Garn og fiskeredskaper som sliter seg, blir en dødsfelle som tar liv både i havet og på strender.
  • Omfanget er enormt. Verdens dyrevernsorganisasjon anslår at verdenshavene tilføres 640.000 tonn fiskeredskaper årlig – en tiendedel av all havforsøpling.
  • I Norge har Fiskeridirektoratet siden 1983 gjennomført årlige tokt for å renske opp garn og teiner. Mer enn 18.000 garn med en lengde på 494 kilometer er rensket opp. Det tilsvarer kjøreavstanden mellom Oslo og Trondheim.
  • Norske forskere ser nå på muligheten for å introdusere selvoppløselige garn som brytes ned av bakterier og alger som finnes i havet.

Livsfarlig plast

I et større perspektiv vil det være store miljøgevinster å hente ved å bruke denne teknologien i andre fiskeredskaper som krabbeteiner og slitematter som benyttes under trålsekkene.

Slitte garn og trålposer blir dødsfeller for fisk og dyr. Verdens dyrevernsorganisasjon (World Animal Protection) anslår at en tidel av all havforsøpling er fiskeredskaper. I tillegg representerer plastforurensning i seg selv en av de største truslene mot livet i havet. Plasten brytes ned til mikropartikler som tas opp i dyr og marine næringskjeder.

Det er antatt at marin forsøpling dreper mer enn 1 million sjøfugler per år, og det er påvist at plast påvirker mer enn 800 marine arter. (

forskning fiskerinæringen nyskaping nyheter
Powered by Labrador CMS