Samfunnsansvar

En tilhenger av fredsavtalen i Colombia gråter etter at det ble klart at folket har stemt nei til avtalen.

Nekter å gi opp kampen for fred i Colombia

Fredsprosessen i Colombia har fått seg en kraftig knekk etter at folket overraskende stemte nei til avtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen. Men begge parter lover å fortsette arbeidet.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg gir ikke opp. Jeg vil kjempe for fred til den siste dagen i min periode, sier Colombias president Juan Manuel Santos etter det nedslående resultatet i søndagens folkeavstemning. Han slår fast at våpenhvilen med FARC-geriljaen skal videreføres.

På forhånd var det ventet at et overveldende flertall ville stemme ja til fredsavtalen, som skulle gjøre slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet. Avtalen ble undertegnet under en seremoni i forrige uke, men nå er den forkastet av et knepent flertall på 50,2 prosent i folkeavstemningen. 49,8 prosent stemte ja, og færre enn 54.000 stemmer av totalt 13 millioner skilte de to sidene.

Forhandler videre

President Santos har nå beordret sine forhandlere om å dra tilbake til Cuba, hvor fredsavtalen ble utformet. Der skal de drøfte veien videre med sammen med FARC-lederne.

FARC-leder Rodrigo Londoño har slått fast at også han ønsker å jobbe videre for fred. Londoño, som også er kjent under navnet Timoleón Jiménez eller Timosjenko, møtte journalister i Cubas hovedstad Havanna etter at det overraskende resultatet var klart.

Han beklaget at «den destruktive makten til de som dyrker hat og bitterhet har påvirket meningene til det colombianske folket».

Samtidig understreket han at FARC vil jobbe videre for å bygge en stabil fred.

– Freden vil seire, sier han.

Kritisk til innrømmelser

Fredsavtalen som ble undertegnet forrige mandag etter to års forhandlinger, skulle gjøre slutt på det som regnes som den siste store væpnede konflikten på den vestlige halvkule. Krigen har kostet flere hundre tusen menneskeliv og drevet millioner på flukt.

Nei-siden mener at FARC-opprørerne har fått uakseptable innrømmelser. De som har begått mindre alvorlige lovbrudd under konflikten, skal få amnesti, mens de som tilstår alvorlige forbrytelser mot menneskeheten som massakrer eller tortur, kan slippe fengsel, men dømmes til mangeårig samfunnstjeneste.

Kritikerne mener det er urimelig at en gruppe som er stemplet som terrorister, nå skal ønskes velkommen inn i det politiske systemet.

Norsk skuffelse

Norske myndigheter har spilt en sentral rolle som tilrettelegger under fredsforhandlingene, og utenriksminister Børge Brende (H) var selv til stede under signeringen av fredsavtalen i forrige uke. Utenriksdepartementet har foreløpig ikke kommentert resultatet av folkeavstemningen, men i norske miljøer som følger Colombia tett, er skuffelsen stor.

– Dette er en katastrofe for Colombia. En avtale som det har tatt fire år å forhandle seg fram til, har nå blitt verdiløs. Dette er et veldig stort tilbakeskritt, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge i en epost.

Stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) sier at det nå er viktig at Norge og resten av verden støtter opp om det splittede colombianske folket.

– For alle som har vært hardest rammet i den lengstvarende borgerkrigen i Latin-Amerika, er dette en utrolig skuffelse, sier han.

Powered by Labrador CMS