Nesten 2 milliarder i kompensasjon til hotellbransjen

Få næringer ble hardere rammet av koronapandemien enn reiselivet. Men reiselivet har også fått mye støtte. Totalt er det betalt ut 1,78 milliarder i kompensasjon for tapte inntekter til hotellbransjen.

En oversikt over alle hotellene i Norge som har mottatt støtte i minst en eller alle rundene med kompensasjonsordninger, viser at Scandic Hotels AS som er den datter til det svenske konsernet, har mottatt aller mest med 418 millioner kroner.

Dette var også hotellselskapet med de desidert største unngåelige kostnadene. Totalt for søknadsperioden har Scandic Hotels AS registrert 956 millioner i slike faste kostnader. Dermed har selskapet fått kompensert rundt 44 prosent så langt.

Det kommer nok godt med. Det svenske konsernet rapporterte et omsetningsfall på 72 prosent i første kvartal 2021 målt mot året før.

Administrerende direktør Jens Mathiesen kunne heller ikke peker på at ting vil bli så veldig mye bedre fremover: – Forretningsreiser vil endre seg fremover med flere digitale møter, uttalte han under presentasjonen av resultatene.

Konferanse er dødt

Kjersti Aastad i NHO Reiseliv sier til Dagens Perspektiv at hotellene har hatt det tøft.

– Konferanser er en stor del av markedet utenfor høysesongen, og der er det ingenting nå. For mange ser det mørkt ut, men noen er også optimister som gleder seg til gjenåpning, sier hun og viser til at EU denne uken åpnet for innreise for folk fra utenfor EU gitt at det er vaksinerte og immune.

– Mange hoteller teller på knappene om de skal beholde bookinger fra utenlandske kunder. Vi savner forutsigbarhet på dette området, sier hun.

Milliardærer og stiftelser

Olav Thon Stiftelsen som eier Olav Thon Hotels AS og en rekke andre selskaper tilknyttet overnattingsindustrien, har fått 200 millioner kroner. Petter Stordalens Strawberry Group har mottatt 200 millioner kroner, mens Wenaasgruppen AS som eier Oslo Plaza og er kontrollert av Lars Wenaas, har mottatt 50 millioner kroner. Brødrene Adolfsen som bygget seg opp på private barnehager eier også hoteller gjennom Hospitality Invest AS og har fått 38 millioner i støtte.

Trenger nye varer

Administrerende direktør i Thon Hotels AS, Morten Thorvaldsen, mener støtten har vært for lav.

– Egentlig er det en fattigslig utbetaling, men det er mye bedre enn null, sier han til Dagens Perspektiv.

Thorvaldsen peker på at gjenåpningen går sakte, særlig i Viken.

– Vi har vært nedstengt i 7 måneder, så det er klart det er tungt å komme i gang igjen, sier han. – Det viktige nå blir å få på plass en ny støtteordning for oppstart slik at vi kan fylle opp varelagrene igjen.

Den lange nedstengningen har medført at alt som ikke kunne fryses ned eller langtidslagres, er kastet.

– Vi kan ikke la ting ligge i fryseren i for lang tid heller, så det er viktig å få kjøpt inn nye varer nå.

Brunstadstiftelsen har blant annet som formål å forvalte konferansesenteret Oslofjord Convention Center i tråd med det kristelige innholdet Johan O. Smith sto for. Stiftelsen har så langt mottatt 44 millioner i koronastøtte.

Oversikten viser at det er store sprik i hvor stor andel av de innrapporterte uungåelige faste kostnadene som er blitt dekket. Mens enkelte hotellselskaper har fått dekket store deler av de faste kostnadene, har andre måttet ta til takke med mye mindre (se tabellen).

Kompensasjonsordningen vris

Det har så langt vært tre runder med kompensasjonsordninger for næringslivet under koronapandemien.

Nylig foreslo regjeringen å gjøre endringer i ordningen for perioden mars til juni. Flere kostnader skal dekkes, noe som vil øke støtten for de aller fleste små- og mellomstore bedriftene.

Samtidig begrenser regjeringen støtten til de aller største støttemottakerne, som trolig vil ramme deler av hotellbransjen hardt.

Regjeringen har besluttet å redusere maksimalt støttebeløp per måned fra 80 til 50 millioner kroner. I tillegg reduseres innslagspunktet for avkortning av støttebeløpet med 50 prosent fra 30 til 20 millioner kroner.

EØS-regler

Utover disse begrensningene legges det også opp til ytterligere begrensninger på støtten til de største bedriftene som følge av at ordningen nå hjemles i et annet statsstøtterettslig hjemmelsgrunnlag. Statsstøtte er underlagt et regelverk som følger av EØS-avtalen, og all statsstøtte må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Ifølge informasjonen fra departementet kan maksimal støtte per foretak/konsern maksimalt utgjøre 10 millioner euro for hele ordningens løpetid, regnet fra mars 2021. Samtidig kan ikke støtteintensiteten kan overstige 70 prosent for større foretak, det vil si foretak med 50 eller flere ansatte og en årlig omsetning eller balansesum på over 10 millioner euro.

Regjeringen har opplyst om at det gjenstår å få på plass enkelte detaljer i regelverket, og at det tas forbehold om at endringene blir godkjent av ESA.

Må ta tapet

Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU har til NRK uttalt at dersom bedriftene skal sitte med pengene når det er gode tider, mens staten skal betale når det er lav etterspørsel, da er vi inne på en veldig farlig sti.

Andre har også vært kritisk til at flere store bedrifter, som riktignok representerer veldig mange arbeidsplasser, har stukket av med brorparten av støttemidlene.

– For en del av selskapene, så vil hotellene og skipene være der gjennom krisen, slik at de arbeidsplassene vil bli berget uansett dersom det er behov for dem, sier Torvik til NRK.