Nødvendig og forståelig NATO-kritikk

Når europeiske statsledere uttaler seg om NATO og sikkerhetspolitikk, høres de ut som om de er et ekko av hverandre. Naturlig nok, går det an å mene. Bak fasaden vet vi imidlertid at det en uro og bekymring over utviklingen. Frankrikes president Emmanuel Macron vil ikke lenger være med på å skyve problemene under teppet og spille enig med de andre.

I et oppsiktsvekkende intervju med The Economist hevder han at NATO er hjernedød, at Europa står på kanten av stupet og at det er på tide at Europa begynner å tenke på seg selv som en strategisk, geopolitisk maktfaktor. Han påstår USA er i ferd med å vende ryggen til det europeiske prosjektet.

Macron har tidligere stilt kritiske spørsmål til den rollen NATO har spilt i Syria. Nå kritiserer han Tyrkia i klare ordelag.

– Du har ingen koordinering overhodet knyttet til beslutningstaking mellom USA og de NATO-allierte. Ingen. Du har en ukoordinert aggressiv handling begått av en annen NATO-alliert, Tyrkia, i et område der våre interesser står på spill, sier han.

Både Tysklands Angela Merkel og NATO-sjef Jens Stoltenberg tar avstand fra påstanden om at NATO-alliansen er «hjernedød».

– Den franske presidenten har brukt ganske drastiske ord for å uttrykke sitt syn. Det er ikke slik jeg opplever samarbeidet i NATO. Jeg synes ikke slike drastiske dommer er passende, selv om vi åpenbart strever med noen problemer, sier Merkel.

Merkel vil tydeligvis ikke at NATO skal begynne å oppføre seg som om det var en slags Erna Solberg-regjering vi har med å gjøre.

Jens Stoltenberg advarer mot ethvert forsøk på å skape avstand mellom Europa og USA. Han mener det vil kunne svekke alliansen og splitte Europa. Det er jobben hans å mene det.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) maner til samhold i alliansen og sier som det som alle er enige om: «NATO er viktig for å ivareta Norges sikkerhet og våre interesser».

Merkel, Stoltenberg og Søreide svarer som forventet. Macrons analyse må de likevel forholde seg til. Macron vil ikke tie. Han vil sette dagsorden utover møterommet når NATOs ledere samles om en måneds tid.

Macron er ikke fornøyd med at EU har nøyd seg med å ha laget et felles marked. Han vil ha en politisk union, et sterkt Europa som i større grad er i stand til å klare seg på egenhånd.

Macron mener skaden har skjedd i forholdet til USA. Med Donald Trump som president vil avstanden mellom Europa og USA bli større.

Macron stiller spørsmål ved om vi kan stole på artikkel 5 i NATO-traktaten der det slås fast at et angrep på et medlemsland skal anses som et angrep på alle. Dette er bæreplanken i NATO-samarbeidet.

Når Macron offentlig lufter sin tvil om USA er til å stole på, er det en invitasjon – for ikke å si et krav – til Donald Trump om å gi en garanti for at USA vil stille opp med full styrke om et medlemsland blir angrepet. Om garantier fra Trump er verd noe som helst, er en annen sak.

Skulle Trump bli gjenvalgt, vil krisen i NATO øke. Problemet med Trump er at han ikke fører en konsistent utenrikspolitikk. Han tvitrer i vei og sprer forvirring. Om Trump skulle tape neste års valg, er det ikke sikkert en ny president vil klare å reparere de skadene som har oppstått.

Macron mener splittelsen mellom USA og Europa begynte allerede under president Obama.

Macron har tidligere tatt til orde for at man i EU bør utvikle et sterkere forsvarssamarbeid. Det har han fått lite gehør for. Det er mulig tiden arbeider for Macron syn.

Det bør bekymre de europeiske lederne at Donald Trump bryr seg stadig mindre om Europa. USA har brutt Iran-avtalen og er i ferd med å frigjøre seg fra Paris-avtalen. Donald Trump tar ikke fem øre for å provosere EU. Han gjør som han vil.

Interteresser er bortimot evige, allianser varer så lenge en har nytte av dem. Donald Trump mener USA kan ivareta egne interesser og at de i synkende grad har nytte av Europa. Macron setter ord på dette med sine provoserende formuleringer om NATO.

Macron har langt på vei rett i sin analyse, men det er langt fram til bedre alternativer. Han må også få med seg Storbritannia på de endringer han ønsker. Storbritannia er den sterkeste militære makten i EU. Britene og amerikanerne har historisk sett stått nærmere hverandre enn USA og Frankrike. Britene konsentrerer seg nå om å gjennomføre eller droppe brexit. Kommer de seg ut av EU, vil de neppe ivre for å løsne båndene til USA.

Europa må stå sammen for å møte utfordringene både fra USA, Russland og Kina. I denne sammenhengen må Storbritannia regnes med, i eller utenfor EU.

I intervjuet tar Macron til orde for å normalisere forholdet til Russland. Det bør han ta fatt på først. Det er på tide å bygge ned sanksjonene. Det vil på sikt kunne bidra til å senke spenningen mellom NATO og Russland. At det tas initiativ for å bedre forholdet til Russland, er ikke minst i Norges interesse.

Når forholdet til Russland skal diskuteres på toppmøtet i NATO, bør Norge la sin røst høre med støtte til Macron.