Nordiske etikkråd krever internasjonal maksgrense for donorbarn

I en felles uttalelse skriver Bioteknologirådet og deres kolleger i de andre landene at den økende etterspørselen etter sæd- og eggdonasjon over landegrensene reiser flere etiske og juridiske spørsmål.

– De fire nordiske nasjonale etiske rådene anbefaler å etablere en internasjonal grense for antall barn som kan bli unnfanget fra én enkelt egg- eller sæddonor, heter det i uttalelsen fra rådene.

Etterspørselen har igjen ført til økt avhengighet av kommersielle egg- og sædbanker, ikke minst i Danmark.

– Til nå har fokuset vært på å skaffe nok sæd til barnløse fremfor å beskytte barna som kommer til verden gjennom sæddonasjon, sier nestleder Ida Donkin i Det Etiske Råd i Danmark til NRK.

Mange halvsøsken

De fleste land har nasjonale lover som begrenser antall barn en enkelt donor kan være opphav til, men internasjonal regulering mangler. Det betyr at én donor faktisk kan gi opphav til hundrevis av barn.

Her i landet fins det eksempler på personer som har funnet mange halvsøsken. Blant dem er en kvinne som ifølge NRK så langt har sporet opp 27 halvsøsken til sønnen sin i inn- og utland.

De fire nordiske etiske rådene etterlyser derfor en internasjonal restriksjon.

– Bruken av kjønnsceller på tvers av landegrensene må tas opp på europeisk nivå. Rådene oppfordrer de nordiske landene til å samarbeide om et politisk initiativ til å sette denne diskusjonen på dagsordenen i EU og Europarådet.

Åpenhet

Samtidig er rådene klare på at åpenheten må ivaretas.

– Både givere og mottakere av kjønnsceller bør være fullstendig informert om nasjonale og internasjonale grenser for antall barn før enhver donasjon, heter det videre.

Inntil en internasjonal regulering er på plass, oppfordrer rådene bransjen til å sette sine egne frivillige internasjonale grenser for antall barn per egg eller sæddonor.

Donorbanker bør også tillate giverne å sette en maksgrense for bruken av sine egne egg eller sædceller.

I Europa er sæddonasjon tillatt i 41 land og eggdonasjon i 38 for par av motsatt kjønn. 33 land tilbyr også fertilitetsbehandlinger med donorsæd til enslige kvinner, og 19 land gjør slike tjenester tilgjengelig for kvinnelige par.

Danmark er storleverandør

I dag er fertilitetsklinikker i flere land sterkt avhengig av importerte kjønnsceller, går det fram av uttalelsen fra etikkrådene. Ifølge norske helsemyndigheter er rundt 83 prosent av donorunnfangede personer i Norge unnfanget ved hjelp av importert sæd, primært fra Danmark.

I Finland var 21 prosent av alle givere i donasjonsregisteret utenlandske i 2023.

Svenske fertilitetsklinikker tilbyr importert sæd hovedsakelig fra Danmark, samt egg fra andre land, som Portugal. Ifølge Euronews er danske sæddonorer fedre til seks av ti donorunnfangede barn i Belgia. I Nederland er forholdet det samme hos flere av fertilitetsklinikkene.

Norsk status skal kartlegges

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet opplyser til NTB at den norske bioteknologiloven skal evalueres. Det omfatter også reglene om kunstig befruktning.

– I den forbindelse har Helsedirektoratet fått i oppdrag å kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene som loven regulerer, og å gå gjennom erfaringene med praktiseringen av lovens bestemmelser. Frist for dette oppdraget er 15. mai, sier Bekeng.

Innen 16. juni i år skal dessuten Bioteknologirådet levere en egen vurdering.

– Bioteknologirådet er bedt om å drøfte samfunnsmessige og etiske problemstillinger som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen på bioteknologilovens fagområder, sier statssekretæren.