– Nordmenn sier betinget ja til grønne avgifter

Folk er positive til grønne avgifter så lenge pengene går til klimatiltak, sier Cicero-forsker Steffen Kallbekken. Men upopulære og uklare miljøavgifter kan gå ut over betalingsviljen

– Avgifter som er lite treffsikre og uklare kan absolutt bidra til negative holdninger, sier Kallbekken til NTB.

Flypassasjeravgiften og poseavgiften, som riktignok ble skrinlagt, er eksempler på avgifter som ikke akkurat ble godt mottatt.

– Folk misliker sterkt endringer som reduserer den personlige valgfriheten, sier Cicero-forskeren.

Han mener for eksempel bomavgifter kan være enklere å akseptere fordi mye av inntektene går til kollektivtrafikk og sykkelveier. Miljøavgifter som er uklare og først og fremst synes å ha til hensikt å skaffe statskassen inntekter, er derimot lite populære.

Grønt skifte

Fra 2009 til 2011 gjennomførte Cicero meningsmålinger og intervjuer i mindre fokusgrupper for å kartlegge folks holdninger til miljøavgifter. Øremerking av miljøavgifter til klimatiltak var en av anbefalingene i rapporten, som blant annet ble omtalt av forskning.no.

– Generelt er nordmenn ganske positive til ideen om at avgifter er en god måte å kontrollere utslippene på. Men forutsetningen synes å være at skatteinntektene går til klimaformål, sier Kallbekken til NTB.

Ideen om grønn skatteveksling, der folk betaler mer i miljøavgifter og får igjen på skatten, var langt vanskeligere for folk å forstå.

– I fokusgruppene var det veldig liten forståelse for ideen om å la bilistene betale mer for diesel og bensin for at andre skal få billigere barnehage, sier han.

Lite kjent

Generelt har ikke nordmenn flest god kjennskap til hva begrepet «grønt skifte» innebærer, mener Kallbekken.

– Men tanken er jo ikke ny i norsk sammenheng. Vi har hatt en CO2-avgift siden 1991, og da den ble innført ble arbeidsgiveravgiften samtidig satt ned, sier han.

Venstre-leder Trine Skei Grande inviterte i forrige uke med seg Frp-leder og finansminister Siv Jensen på tur til Canada, der inntektene fra en flat karbonavgift føres tilbake til skattebetalere og bedrifter gjennom reduksjoner i andre skatter og avgifter.

– I forskningen er det en gjengs oppfatning at miljøavgifter og grønn skatteveksling er et effektivt klimatiltak. For forskerne er selve avgiften det viktigste, mens det for folk flest later til å være viktigere hva disse inntektene brukes til, sier Cicero-forskeren.

– Må kraftig opp

De fire borgerlige partiene diskuterer nå hvordan et grønt skifte kan se ut i Norge, men forhandlingene har til nå gått i stå når kravet fra Venstre om høyere drivstoffavgifter dukker opp.

– Å legge 50 øre på dieselavgiften som Venstre foreslår, har ingen effekt utover å gjøre bilkjøring dyrere og true lønnsomheten i transportnæringen. Forskningsrapporter viser at avgiften minst må dobles dersom det skal ha en effekt, sa Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi til NTB tidligere i sommer.

Kallbekken gir ham langt på vei rett i dette, men understreker at høyere avgifter uansett har en effekt på forbruket, selv om den er moderat.

– En dobling av prisen på diesel og bensin vil føre til 20 prosents reduksjon i forbruket på kort sikt og nærmere 30 prosent på lengre sikt, sier han.