Nordmenns helse sluker milliarder som aldri før

Nye tall i SSBs foreløpige helseregnskap for 2016 viser at Norges løpende helseutgifter var på 326 milliarder kroner i 2016, tilsvarende 10,5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Per innbygger utgjør dette i overkant av 62.000 kroner, om lag 2.000 kroner mer enn i 2015.

Justert for lønns- og prisvekst økte helseutgiftene, definert av SSB som «alle løpende utgifter til helseformål, både offentlige og private,» per innbygger med 1,6 prosent fra 2015 til 2016. Investeringer er ikke inkludert i regnskapet.

• LES OGSÅ: Hver time blir tre nordmenn uføretrygdet

Veksten gjennom fjoråret var ifølge SSB sterkere enn de foregående årene. Helseutgiftene per innbygger økte i gjennomsnitt med 1,2 prosent hvert år fra 2013 til 2016.

Over gjennomsnittet

I en OECD-rapport fra januar blir norske helseutgifter sammenlignet med de i Danmark, Sverige, Nederland, Sveits og Tyskland. Der kom det frem at Norge bruker svært mye penger på helse målt per innbygger, men likevel ligger ganske tett til gjennomsnittet når utgiftene måles i andel av BNP, og i nedre del av ressursbruken blant de rikeste landene.

– Skal vi holde utviklingen til de rikeste landene i OECD, må vi være forberedt på å bruke mer ressurser til helsetjenesten i årene fremover, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i den anledning.

Hvor stor del av de tilgjengelige ressursene som brukes på helse, varierer mye mellom land.

• LES OGSÅ: Sykehusdrøm eller helse-kommers?

Foreløpige tall viser at utgiftsveksten knyttet til helse i Norge det seneste året øker hurtigere enn gjennomsnittet:

I 2016 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,5 prosent av BNP, mot 10,0 prosent i 2015. I 2013 og 2014 var andelen på henholdsvis 8,9 og 9,4 prosent. De siste tilgjengelige tallene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at gjennomsnittlige helseutgifter som andel av BNP i OECD-landene var på 9,0 prosent i 2015.

Olje og helse

Som i fjor påpeker SSB at økningen de seneste årene må sees i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen i landet.

«Som en følge av fallet i petroleumsprisene har nivået på BNP sunket, både i 2015 og i 2016. Når helseutgiftene samtidig vokser, øker helseutgiftenes andel av BNP relativt kraftig,» heter det i en pressemelding fra byrået.

For å fjerne slike effekter har de også sett på helseutgifter som andel av BNP i fastlands-Norge, altså foruten petroleumssektoren.

• LES OGSÅ: Helsedirektøren slår alarm om unge og utenforskap

Også denne andelen har økt, men økningen er noe mer forsiktig. I 2016 var andelen på 12,0 prosent, mot 11,9 prosent i 2015 og 11,6 prosent i 2014.

Innad i OECD er det imidlertid store variasjoner mellom landene, og Norge er langt fra det som bruker mest på sine innbyggeres helse målt etter andel av BNP. USA topper listen og bruker en andel på 16,9 prosent, mens Tyrkias andel er på relativt lave 5,2 prosent.

Spennet er mindre, men fortsatt betydelig, blant de nordiske landene. Helseutgiftene som andel av BNP varierte her fra 8,8 prosent for Island til 11,1 prosent for Sverige i 2015.

«Gitt at disse andelene ikke endrer seg mye i 2016, er Norges helseutgifter som andel av BNP på nivå med de andre nordiske landene både i 2015 og 2016», skriver SSB.