Nordmenns holdninger til klimapolitikk er seigere enn tyktflytende råolje

Da SSB sist uke slapp en rapport som viste at utfasing av oljeleting kun ville få beskjedne økonomiske effekter, skulle man forventet mye bråk.

I rapporten så SSB, blant annet ved forsker Ådne Cappelen, på to forskjellige alternativer. Man kan slutte å dele ut nye lisenser ut over dem som allerede er gitt. Det gir ifølge Cappelen beskjedne effekter på utvinning og aktivitet på kort sikt.

Det andre alternativet innebærer å redusere antallet nye leteområder og innskjerping av regimet for beskatning av oljeleting og utvinning. Dette vil gi en stor nedgang i investeringene og en kraftig negativ effekt på norsk økonomi mot slutten av 2020-årene før det flater ut. Det langsiktige effektene skal ikke blir så store, ifølge Cappelen.

Rapporten ble naturlig nok tatt godt imot av klimabevegelsen, mens Norsk Olje og Gass var mer lunkne. Etter en kort debatt på NRK stilnet det om det som kanskje er Norges største politiske konfliktlinje akkurat nå.

Kanskje leser ikke alle SSB-rapporter like flittig, men et resultat som bryter opp bindingene mellom økonomisk vekst og utfasing av oljeproduksjonen er så nær et jordskjelv man kommer i politikken.

Johannes Bergh som leder Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning er ikke i tvil:

– Jeg tror absolutt en slik frikobling vil få store konsekvenser for folks valg, men i holdningsundersøkelser er dette gjerne to sider av samme sak for velgerne, sier han. – Slik situasjonen er i dag vil jeg beskrive det som en politisk konfliktlinje hvor de to politikkområdene er koblet sammen.

Nye tall

Der i gården er velgerne i bevegelse.

Mens Venstre, SV og MDG alle ivrer etter å bremse letingen etter nye oljefelt og redusere norsk oljeproduksjon, er det ikke disse partene som ifølge meningsmålinger ligger an til å styre de mest krevende sakene i klima- og oljepolitikken etter neste valg, det er det Senterpartiet og Arbeiderpartiet som gjør.

Nye og fortsatt upubliserte tall om holdninger til klimapolitikken viser det samme som rapporter har konkludert med i flere år nå. Det er flere som vil opprettholde norsk oljeproduksjon enn det er som vil redusere den.

På spørsmål om Norge bør redusere oljeproduksjonen svarte 39 prosent nei, mens 29 prosent sa ja i 2019. Resten på 32 prosent visste ikke eller hadde ikke bestemt seg.

Marianne Aasen ved Cicero bekrefter at tallene for 2020 viser samme tendens.

Aller mest splittet er Arbeiderpartiet. Mens 29 prosent av de som stemte Arbeiderpartiet i 2017 mente det var riktig å redusere norsk oljeproduksjon i 2019, mente 31 prosent det ikke var det. 40 prosent hadde ikke en klar mening.

Fra de siste tallene som da måler velgere ut fra hva de stemte i lokalvalget i 2019, ser det ut til at Ap har mistet noen oljekritiske velgere. I hvert fall har andelen som mener det er riktig å redusere produksjonen, gått ned.

Velgere i bevegelse

– I et 20-års perspektiv har velgermassen endret seg i retning av at man ønsker en strengere klimapolitikk, sier Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Klima- og miljø har vært et politisk spørsmål i Norge i lang tid. Hvor viktig det har vært for folk svingte lenge. I 2009 var det mange som sa at klimaspørsmålet var viktig for dem, men de typiske miljøpartiene gikk tilbake i valget det året, forklarer Bergh.

– Slik er det ikke lenger. Klima har nå etablert seg som en genuint viktig sak for stemmevalg, sier han.

Det er snakk om en grunnleggende endring som omfatter alle velgergrupper og alle partier. Tendensen kommer også tydeligere frem i analyser fra de siste valganalysene.

– Endringen er størst blant de unge. Klimaspørsmålet synes å være mer en generasjonskonflikt enn mange andre spørsmål, sier Bergh.

Han understreker at selv om det er de unge som sterkest ønsker omfattende klimatiltak, så er det grunn til å tro at det handler om forskjeller mellom generasjonene enn faktisk alder.

– Vi ser en tendens til polarisering mellom generasjonene, sier han. – Oppslutningen blant unge om miljøpartier som SV, MDG og Venstre er rekordhøy.

Men slik meningsmålingene ser ut akkurat nå er det trolig Arbeiderpartiet og Senterpartiet som vil få kontroll på klimapolitikken fremover.

Bergh forteller at selv om disse to partiene gjerne er mer tilbakeholdne i klimaspørsmålet og at også velgerne deres er det, så er det bevegelse å spore.

– Arbeiderpartiets velgere har gått mer i en klimavennlig retning over tid. Men det er klart at avstanden til SV og MDG fortsatt er stor, forskjellene som var der før, er det fortsatt, sier han.

At Ap er splittet i spørsmålet går også langt tilbake.

– Det er to store spørsmål som splitter Ap og det er innvandring og klima, sier Bergh.

Det er med på å forklare partiets problemer med oppslutningen for tiden. Støre risikerer å miste velgere til SV og MDG for å ikke ta harde nok klimagrep og til Senterpartiet for å ta i for hardt.

– Det er all grunn til å tro at partiet har mistet en del til disse allerede. Det er jeg overbevist om, sier Bergh.

Når det gjelder Senterpartiets velgere, så ligner de mer på Høyre i klimaspørsmålet. Partiet har trolig også fanget opp noen av Aps mest oljevennlige velgere i det siste.

Bergh forklarer at klima- og oljepolitikk ofte settes opp mot hverandre i velgerundersøkelser. Velgere som ønsker å se mer klimatiltak, er som regel mindre positivt innstilt til oljenæringen, og vice-versa.

Mange som er bekymret for klimaendringer prioriterer det også gjerne litt under fortsatt økonomisk vekst.

Men hvis de leser SSB-rapporter, kan det fort endre seg.