– Norge bør bli arealnøytralt

Mandag la Det internasjonale naturpanelet (IPBES) fram den mest omfattende rapporten om verdens naturmangfold noensinne. Og rapporten er dyster lesning.

Tapet av naturmangfold er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt. En million av åtte millioner arter truet. Mange av dem risikerer å bli utryddet de nærmeste tiårene, konkluderer Naturpanelet (les mer i egen boks under).

Må ta grep i Norge

Christian Steel er generalsekretær i Sabima – en miljøorganisasjon som jobber for å bevare et biologisk mangfold av dyr, planter og sopp i norsk natur. Han mener det er på høy tid at verden nå får øynene opp om farene ved tapt naturmangfold.

Like mye som å «reise rundt og redde verden, må vi ta grep om naturen også her hjemme, mener Steel.

– Jeg er spesielt opptatt av at dette får betydning for Norge, og ikke bare at Ola Elvestuen og andre svever seg ut i verden, sier han.

– Selvsagt må vi ha en sterkt og oppdatert naturavtale når verdenssamfunnet skal forhandle om en slik i Kina neste år. Og det er veldig bra at Norge engasjerer seg for å få dette til og for å bevare regnskog og bekjempe plastforurensning, poengterer Steel.

Men han mener det viktigste er at Norge holder orden i eget hus, både for å redde vår egen natur og for å være forbilde for land som er mindre heldig stilt enn oss både økonomisk og naturmessig.

– Hvordan skal andre land klare det, hvis ikke verdens rikeste land gjør det? Hvordan skal Norge ta en «lederrolle» internasjonalt, hvis vi ikke gjør jobben hjemme? Vi kan ikke bare være best på miljø i andre land, verken når det gjelder klima eller natur, mener Christian Steel.

Vi må forresten heller ikke snakke oss bort med de klimatiltakene vi gjør eller har tenkt å gjøre, mener Steel.

– Å bevare natur handler foreløpig i begrenset grad om klima.

Regjeringen får stryk

Sabima har gjort en kritisk gjennomgang av hvordan Norge rapporterer på egen naturinnsats. Det er ikke mye ære regjeringen levnes i den gjennomgangen.

Sabima frykter naturpolitikken i Norge skjønnmales, og at det øker risikoen for at naturen fortsetter å tape, er konklusjonen.

Norge oppfyller knapt den eneste forpliktelsen vi har etter FNs biomangfoldkonvensjon. Det står dårligere til med norsk natur enn regjeringen rapporterer, og behovet for innsats er mye større, mener Sabima og Christian Steel.

Det mest alvorlige unnlatelsene er ifølge Sabima at:

• Kommuner er overbelastet og fylkesmenn svekket. Regjeringen overlater stadig mer ansvar for arealplanlegging til kommunene uten å gi kommunene tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Samtidig er sikkerhetsnettet hos fylkesmannen som kontrollinstans svekket.

• Naturmangfoldloven brukes ikke nok. Naturmangfoldloven fyller 10 år i år, men havnasjonen Norge har fortsatt ikke latt loven gjelde til havs og en rekke verktøy i loven er knapt tatt i bruk.

• Langt bak med skogvern. Stortinget har sagt vi skal verne 10 prosent av Norges verdifulle gammelskog, men det vil ta nærmere 30 år å nå skogvernmålet med dagens bevilgningstakt.

• Gir unntak for ødelagte vassdrag. Gamle vannkraftverk blir ikke modernisert etter nye miljøkrav. I stedet gis det stadig unntak for miljømål for mange nedbygde vassdrag.

Arealforvaltningen må endres

Ni av ti truede arter i Norge, som i resten av verden, trues av arealendringer, ifølge Naturpanelets rapport.

– Det betyr at vi ødelegger artenes levesteder.

– Det er arealforvaltningen vår vi må gripe tak i. Vi forbruker stadig mer areal med bygging av industri, boliger, «hyttelandsbyer», veier og kraftanlegg. Vi flatehogger skog, intensiverer jordbruket, og lar artsrikt kulturlandskap gro igjen, sier generalsekretæren i Sabima.

– Kommunene har og skal ha mye ansvar i arealforvaltningen, så vi trenger mer kompetanse og kapasitet på miljø i kommunene, fortsetter Steel. – Dette har regjeringen sagt den skal gjøre, men knapt løftet en finger. I tillegg må vi ha fylkesmenn som kan gripe inn når nasjonale interesser er truet, mener han. Ifølge Sabima har fylkesmannens makt svekket seg.

Det har endog Riksrevisjonen påpekt.

Årsaken til fylkesmennenes manglende innflytelse er at regjeringen i 2014 ga signaler om at det skulle fremmes færre innsigelser ved utbyggingssaker. Signalet kom etter en uttalt misnøye fra kommunene om at staten blandet seg for mye inn i kommunalt selvstyre. Riksrevisjonen påpekte i sin rapport fra januar i år at «bruken av innsigelser for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser i plansaker er strammet inn, og det legges mer vekt på lokal handlefrihet i kommunal arealplanlegging. Dette kan føre til at de nasjonale målene som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok».

Norge må bli arealnøytralt

Sabima mener det er på tide at Norge blir «arealnøytralt».

– Skal vi stanse tapet av naturmangfold må Norge bli arealnøytralt. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, mener miljøorganisasjonen.

– Vi mener at vi på lik linje med målet om å bli karbonnøytral må ha mål om netto null tap av natur, altså arealnøytralitet, sier Steel.

Ifølge Sabima har ikke en bærekraftig utvikling rom for å forbruke naturarealer slik vi gjør i dag. Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for mange av artene som levde der.

– Det kan ta svært lang tid, eller være umulig, å gjenskape ødelagt natur som naturskog og slåtteeng, påpeker Steel.

Arealnøytralitet innebærer:

• økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep.

• arealregnskap i alle kommuner (hva har vi, hva burde vi hatt, hva må vi unngå, hva må vi restaurere).

• arealskatt for å redusere presset på natur.

• rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet; unngå, avbøte, restaurere, kompensere.

– Vi trenger å innføre arealregnskap for alle kommunene. Vi må vite hva vi har av ulike naturtyper; hva vi har mye av og hva vi har så lite av at vi må restaurere, og i hvert fall ikke bygge ned mer. I dag tillater kommunene bit-for-bit-utbygging uten helhetlig plan og oversikt, sier Christian Steel.

– Så trenger vi mye høyere tempo i gjennomføringen av vedtak Stortinget allerede har fattet. Som for eksempel kravet om 10 prosent skogvern, kartlegging av gammelskogen, 15 prosent restaurering av forringet natur, kvalitetsnormer for natur, bedre vannforvaltning, flere prioriterte arter og styrket miljøkompetanse i kommunene.

– Regjeringen gjør ikke den den selv har sagt den skal gjøre, eller det Stortinget har vedtatt at skal gjøres, sier Sabimas Christian Steel.

Naturpanelets rapport

Det internasjonale naturpanelets (IPBES) rapport ble sist helg godkjent av representanter fra 130 land. 400 eksperter fra 50 land har utarbeidet rapporten, som er den første og mest omfattende i sitt slag noensinne.

– Dette er en historisk rapport, og et enestående bidrag til en felles forståelse av de store utfordringene tap av naturmangfold gir. Dette er et særdeles godt utgangspunkt for å vurdere hva som må til for å bevare naturen og dermed livsgrunnlaget vårt også for kommende generasjoner, sa Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, da rapporten ble lansert i Norge mandag.

Rapporten tegner et dystert bilde av utviklingen. Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noensinne, går utnyttelsen i økende grad på bekostning av naturens evne til å gi slike livsviktige bidrag i framtiden.

Menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av det marine miljøet, skriver Naturpanelet.

Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten. Av anslagsvis åtte millioner arter på kloden i dag er én million truet av utryddelse.

75 prosent av landområdene er vesentlig endret, 66 prosent av havområdene påvirkes i stadig sterkere grad, og 85 prosent av verdens våtmarker er tapt.

Faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt har i rangert rekkefølge vært:

Endringer i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter.

På land har landbruk, hogst og gruvedrift størst konsekvenser. Utnyttelse av fisk og annen sjømat har størst negativ påvirkning i havet, og stadig mer av fiskeriene er ikke lenger bærekraftig.

I juli møtes beslutningstakere, sivilsamfunn og naturmangfoldeksperter fra hele verden i Trondheim for å diskutere status og tiltak, før verdenssamfunnet neste år skal møtes i Kina. Der er planen å bli enige om en ny internasjonal avtale, som skal stanse tapet av naturmangfold i en slags «Parisavtale for naturen».