Norge får kritikk av FN om muslimhets

Etter skytingen i moskeen i Bærum i helgen, har spørsmålet om vi i Norge ser et økende muslimhat igjen blitt satt på dagsorden.

Likestillingsombudets (LDO) kartlegging av ulike undersøkelser om nordmenns holdninger, som ble lagt fram i mai i år, viser at muslimer i Norge er spesielt utsatt for hatefulle ytringer på nett og i samfunnet for øvrig – og at omfanget er økende.

Samtidig har FNs rasediskrimineringskomite kritisert regjeringen for manglende innsats på dette området både i 2011, 2015 og 2019.

Obligatorisk rapport møtt med kritikk

Hvert fjerde år sender regjeringen inn er obligatorisk rapport til FN-organet CERD – FNs komité for eliminering av rasediskriminering. Alle land som har tilsluttet seg FNs konvensjon mot rasediskriminering rapporterer status for innsats og tiltak mot hatkriminalitet, diskriminering og rasisme hvert fjerde år.

FNs konvensjon mot rasediskriminering pålegger alle land som har signert den å med «alle egnede midler føre en politikk som avskaffer diskriminering i alle dens former».

I 2011 fikk regjeringen kritikk for ikke å ta hatkriminalitet alvorlig nok. Det samme skjedde i 2013, og da lovet regjeringen å få på plass årlig statistikk og en mer detaljert registrering av hatkriminalitet, for å skaffe kunnskap om motiver og berørte grupper.

Regjeringen lovet også å ruste opp alle politidistrikter i landet til å kunne identifisere, koordinere, etterforske og påtale saker om hatefulle ytringer.

I rapporten fra 2019 får regjeringen nok en gang kjeft av FN. Den har ikke fulgt opp hva den har lovet.

«Komiteen er dypt bekymret over økningen i hatefulle ytringer mot muslimer, afrikanere, jøder, asylsøkere, samer, romfolk og andre», heter det i uttalelsen fra FN-komiteen.

Særlig alvorlig er dette «når det kommer fra ledende politikere og i mediene», fortsetter FN-komiteen, som mener Norge rettslig bør forfølge og sanksjonere de ansvarlige for slike ytringer, inkluder politikere og medieaktører».

Tilsynsrapport

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fører tilsyn med regjeringens CERD-rapportering og går den etter i sømmene. LDO mener regjeringens rapportering har store mangler.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm har tidligere bedt regjeringen om å på plass en handlingsplan mot hatefulle ytringer som rammer muslimer. Regjeringen laget for noen år tilbake en egen handlingsplan mot antisemittisme, som inneholder nødvendige tiltak mot hatkriminalitet rettet mot jøder.

Etter moske-skytingen i Bærum har kravet om en lignende handlingsplan mot muslimhat de siste dagene blitt stilt av stadig flere, og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier at han vil «vurdere å utarbeide en slik handlingsplan».

Abid Raja hos regjeringskollega Venstre er tydelig på at tiden for en slik plan er overmoden, og terrorforsker Tore Bjørgo, som leder Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, mener «det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke allerede har en slik plan».

Muslimhatet øker

Likestillingsombudets kartlegging av nordmenns fra mai i år viser at nesten halvparten av Norges befolkning er skeptiske mot muslimer.

Undersøkelsen viser at:

• En av tre har utpregede fordommer og like mange føler motvilje.
• Hver fjortende kommentar på to av de største nyhetsmedienes Facebook-sider er en hatytring, viser vår undersøkelse. Dette er sider som allerede er moderert.
• Den rasistiske volden i Norge har økt de siste årene. Bare mellom 2016 og 2017 har antall anmeldelser av hatkriminalitet rettet mot muslimer økt med 17 prosent.
• I Oslo har antall anmeldelse av hatkriminalitet tredoblet seg på tre år.

På den positive siden, viser ferske undersøkelser at det er flere som er positive enn negative til innvandring, selv om halvparten av oss synes det går for tregt med integreringen.

Det er faktisk et flertall på 60 prosent som har troen på at forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre.

På tross av dette, skepsisen mot muslimer har fått feste i bredden av befolkningen. Og hos det hatefulle mindretallet, stikker muslimhatet dypere enn før. Selv om de aktive haterne er få, er konsekvensene store: Folks holdninger endrer seg. Nesten halvparten tror for eksempel at «den norske kulturen» er truet, og at det er muslimene selv som ikke ønsker å bli integrert.

Og hos det hatefulle mindretallet, stikker muslimhatet dypere enn før, heter det i rapporten fra LDO.

Anbefaler tiltak

LDO anbefaler i sin tilsynsrapport regjeringen å gjennomføre en rekke tiltak for å komme hatefulle ytringer til livs.

Blant annet vil ombudet at regjeringen:

• oppfordrer de politiske partiene til å utarbeide klare retningslinjer for egne politikeres bruk av sosiale medier, og som forplikter disse partipolitikerne til å ta ansvar for eget og brukergenerert innhold i sosiale medier gjennom moderering.
• sørger for at politiet har ressurser til å prioritere og straffeforfølge ulovlige hatefulle ytringer og trusler som rettes mot politikere.
• sørger for at hvert politidistrikt har tilgang til kompetansen og ressursene som er nødvendig for å identifisere, etterforske og påtale saker om hatefulle ytringer.
• sørger for at det utarbeides nødvendig statistikk over anmeldelser, henleggelser og påtaleavgjørelser i saker om hatefulle ytringer.
• sørger for kunnskapsinnhenting og utvikling av treffsikre tiltak for å forebygge hatkriminalitet rettet mot etniske minoriteter og religiøse grupper, og særlig mot muslimer.