norsk industri
Norge klarer seg – hvis vi er kreative
Nylig ble en ny rapport om havvind lagt frem. Menon Economics mener at den norskbaserte havvindindustrien vil kunne omsette for nær 85 milliarder kroner i 2050, skriver Stein Lier-Hansen.
Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.
Allerede fra årsskiftet av, kan aktørene søke om å få de første, norske havvindkonsesjonene.
For en nasjon som ser begynnelsen på slutten av det norske olje- og gasseventyret, er dette svært gode nyheter.
Med de riktige vekstimpulsene, kan Norge og norsk teknologi bli ledende i utviklingen av en ny, global næring.
Det samme gjelder for sjømatnæringen, som rapporterer sterk vekst. Menon mener at verdiskapingen i næringen er på totalt 127 milliarder kroner, mens SINTEF – som ikke regner med verdiskapingen til leverandørene – ender på rundt 100 milliarder kroner.
Ny vekst, ny teknologi
Hvis vi holder oss til Menon, så er sysselsettingseffekten av denne næringens aktivitet på 90.000 personer. Dette er store tall og tall som er viktige for å opprettholde livskraftige samfunn kysten rundt. Vi har levd av havet i tusener av år. Nå er det duket for ny vekst, for torsk og annen hvitfisk skal også dyrkes frem industrielt nå, sammen med laksen.
Samtidig som nye næringer fosser frem, ser vi hvordan tradisjonsrike industribedrifter utvikler egne produkter og ny produksjon via ny og stadig mer avansert teknologi. I Kongsberg og på Raufoss har vi mange eksempler på «state of the art» innen industriell produksjon. Konkurransedyktige internasjonalt og med et sterkt fokus på forskning og utdanning.
Kreativitet i fokus
Norsk Industri har 2550 medlemsbedrifter med til sammen ca 130.000 ansatte i mange bransjer. Felles for bedriftene og bransjene er at de etterspør og tiltrekker seg dyktige mennesker. Når man jobber i industrien, læres man opp til å tenke selv og kreativitet blir sett på som avgjørende for at ikke bare den enkelte, men også bedriften, skal kunne lykkes.
Maritim industri opplever utfordrende tider nå. Det er svært viktig for Norge at denne industrien overlever og løfter seg igjen. Fra bransjehold blir myndighetene kritisert for liten kriseforståelse. I en tid med korona-krise for reiselivet, sier det seg selv at bygging av nye skip ikke er en umiddelbar vekstbransje, men det er så definitivt lov å håpe på bedre tider.
Satse for fremtiden
I mellomtiden må det politiske Norge legge til rette for at kompetansen ikke forsvinner ut av bransjen.
Og fylkesmannen i Møre og Romsdal vil utvise klokskap dersom vedkommende kutter ut pålegget om rensing av havbunnen nær kriserammede verft.
Verftene har i sin mangeårige drift fulgt alle pålegg og krav som er stilt av myndighetene.
Norge er meget ressursrikt. Olje, gass, tømmer, mineraler, vannkraft. Norge har et relativt stort antall mennesker som er villige til å satse for fremtiden. Hvis vi kobler teknologioptimister og finansfolk, samt en stat som går for fremtidsløsninger, ser vi konturene av et Norge som vil klare seg utmerket i tiårene som ligger foran oss.
Våre ressurser
Ja, vi har en aldrende befolkning. Ja, vi trenger flere mennesker innen helse og omsorg. Men vi trenger også å skape jobber i privat sektor, i en industri som er i rask endring. I mineralnæringen, i skogbruket, i forvaltningen av våre felles ressurser.
Våre industribedrifter må slippe særnorske skatter og grunnrentebeskatning.
Grunnrenten er nå den største bremseklossen for bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftverk.
Det lønner seg ikke å gjøre de investeringene som skal til. Det er for dumt og for dårlig.
En mer nøktern offentlig sektor vil være et vesentlig bidrag til at privat sektor kan vokse
Seriøst arbeidsliv
Vi trenger å styrke det seriøse arbeidslivet. Vi trenger tettere kontakt og bedre relasjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
For få uker siden klarte ti medlemmer av Lederne å lamme 20 prosent av norsk oljeproduksjon.
Slik selvtekt er ikke seriøs opptreden. Både arbeidsgivere og arbeidstakere må i fremtiden ha som felles mål å utvikle virksomhetene, ikke rive grunnen bort under dem.
Privat sektor tok store tap under korona-nedstengingen. Mange markeder ble over natten nærmest borte. Flere land har kraftig nedgang i brutto nasjonalprodukt. Norge har klart seg bra, takket være Oljefondet. Men denne ekstraordinære pengebruken kan ikke fortsette.
Det vi må gjøre, er å ta ned offentlig sektor på en fornuftig måte. Den har vokst seg for stor.
En mer nøktern offentlig sektor vil være et vesentlig bidrag til at privat sektor kan vokse.
Og det må den, om Norges velferd skal sikres for fremtidige generasjoner.