– Norge leder an i å svekke flyktningers rettigheter

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) lanserte tirsdag en nettside om «rikets tilstand» på asylfeltet. Under lansering pekte NOAS på en rekke konsekvenser av innstramningene i norsk asylpolitikk.

• LES OGSÅ: Nordmenn flest mener flyktninger bidrar til positivt mangfold i samfunnet

En av konsekvensene som NOAS reagerer sterkt på er at flyktninger med oppholdstillatelse i Norge kan miste statusen og bli sendt tilbake til hjemlandet dersom situasjonen i landet forbedres vesentlig. Disse menneskene anses ikke lenger å ha behov for beskyttelse og flyktningstatusen deres blir da opphørt.

Mange kan miste oppholdstillatelse

Fram til nå har den såkalte opphørsklausulen i flyktningkonvensjonen fra 2015 ikke blitt tatt i bruk, verken i Norge eller andre land. Før nå. Mange somaliere som har vært i Norge i flere år, risikerer å miste oppholdstillatelsen.

Det skyldes enten at asylsøkere ga feil informasjon om sin identitet da de kom til Norge, eller at norske myndigheter mener at sikkerhetssituasjonen i hjemlandet er tilstrekkelig forbedret til at de kan sendes tilbake. I siste tilfelle mister de flyktningstatusen i Norge fordi de ikke lenger anses å ha beskyttelsesbehov.

• LES OGSÅ: 1,4 millioner barn risikerer å sulte i hjel

– I løpet av 2016 er norsk asylpraksis blitt strammet veldig mye inn. Mange av de viktigste innstrammingene skyldes ny forvaltningspraksis som regjeringen har gjennomført uten støtte fra Stortinget, sier politisk rådgiver Mari Seilskjær til NTB.

• LES OGSÅ: Flere menn enn kvinner får innvilget asyl i Norden. Hvorfor?

NOAS skriver på sine nettsider at det at regelen nå tas i bruk, innebærer at Norge leder an internasjonalt i å svekke flyktningers rettigheter. Flyktninger som har bodd flere år i Norge, kan miste oppholdstillatelsen her, og sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold som de ikke har noen skyld i eller mulighet til å kontrollere.

Hemmer integrering

En praksis hvor flyktningstatus kan trekkes tilbake etter at flyktninger har bodd i Norge i flere år, skaper stor usikkerhet for mennesker som har behov for trygghet, og det hemmer integrering, slår NOAS fast.

• LES OGSÅ: Digitale tjenester for flyktninger og asylsøkere

Å få et varsel om opphør medfører uro og bekymringer, også for dem som ikke ender med å få tillatelsen trukket tilbake. Tidligere har det vært enighet om at flyktninger som har fått beskyttelse i Norge, skal kunne være trygge på at de får bli. Det gjelder ikke lenger.

– Her er Norge en versting og leder an i å svekke flyktningers rettigheter, sier Seilskjær.

I Somalia har forholdene blitt forbedret i løpet av de siste årene. Langt færre asylsøkerne anses å ha beskyttelsesbehov, og andelen som får avslag har økt.

• LES OGSÅ: Flyktningutgifter kamuflerte norsk bistandsnedgang i 2016

Situasjonen i landet kan likevel ikke anses som stabil. Den militante islamistgruppen al-Shabaab har riktignok mistet den formelle kontrollen i en del områder, men er fortsatt til stede i stor grad, og gjennomfører mange målrettede angrep i Mogadishu og andre områder som formelt sett er under myndighetskontroll.

Avslår afghanere

Asylpraksis overfor afghanere ble kraftig strammet inn i løpet av 2016. Av de siste årenes innstramminger, er det nok denne som har rammet flest.

Mens 162 og 139 afghanere fikk avslag i 2014 og 139 i 2015, var det i 2016 hele 3090 afghanere som fikk avslag på asylsøknaden. En stor andel var kvinner og barn.

• LES OGSÅ: Hver femte krone av bistandsmidlene gikk til Norge

I februar 2016 endret UDI sin vurdering av situasjonen i Afghanistan og hevet terskelen for å få beskyttelse. Ingen av landets provinser ble lenger ansett som utrygge nok til at det gir grunnlag for beskyttelse.

• LES OGSÅ: Utviklingspolitikk: – Må lære av erfaringer i Afghanistan

Endringen innebar at det ble stilt langt strengere krav til asylsøkernes individuelle anførsler, og at asylsøkere måtte vise at de var spesielt utsatt sammenlignet med andre fra samme område. Resultatet var at langt flere enn før fikk avslag.

Strengest i Europa

Innstrammingen i Afghanistan skjedde til tross for at Norges asyl- og returpraksis overfor afghanere allerede før dette var blant Europas strengeste, og at både sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen i Afghanistan har blitt klart forverret de siste årene.

Flere andre land har gått i motsatt retning av Norge, og gir nå beskyttelse til flere afghanere eller stanser utsendelser til landet, på grunn av den forverrete situasjonen for sivile.

• LES OGSÅ: Asyl- og flyktningpolitikken svekker Norges omdømme som rettsstat

Våren 2017 har UDI justert praksisen. Nå anses to av 34 provinser i Afghanistan som utrygge. Praksis er fortsatt betydelig strengere enn den var før innstrammingen i februar 2016.

Innstrammingen har særlig rammet de mest sårbare afghanere. 88 prosent av afghanske barnefamilier fikk avslag i 2016, mot om lag 50 prosent i årene før. I 2016 var det hele 627 barn som kom sammen med familien som fikk avslag og som må returnere til Afghanistan.

• LES OGSÅ: – Bistand virker mest når den trengs minst

Tilsvarende tall for 2014 og 2015 var 25 og 37. Mange av familiene sendes tilbake til andre områder enn hjemstedet, hvor de gjerne mangler nettverk, som er av svært stor betydning i det afghanske samfunnet, blant annet for å kunne skaffe jobb og et sted å bo.