– Norge mangler en industripolitikk

I formiddag presenterte Energi Norge sitt nye «Fornybarometer» – en rapport som ifølge foreningen for første gang viser en samlet status for den norske fornybarnæringen.

– Til tross for at Norge har store fornybare kraftressurser, bruker vi fortsatt mye fossil energi fra olje og gass i transport og industri. Med den nedgangen vi ser i norsk økonomi nå, er det fare for at elektrifiseringen bremser opp. Derfor må vi satse mer på utslippsfrie løsninger som vil føre til utslippskutt og mer fart i økonomien, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Ifølge det nye Fornybarometeret er det smart å satse fornybart. I 2019 kunne fornybarbransjen blant annet skryte av følgende:

• Bransjen gir 84 milliarder i verdiskapning

• Av dette er 69 milliarder i inntekter til det offentlige

• Inntektene til det offentlige utgjør 5,2 prosent av statens totale inntekter fra Fastlands-Norge

• Fornybarbransjen er næring som har samme produktivitet per sysselsatt som oljebransjen.

Og: vi har Europas billigste strøm. Heller ikke etableringen av de nye utenlandskablene har gitt dyrere strøm i Norge, mener rapporten å påvise.

Så var det disse rammebetingelsene, da…

Men det er noen skjær i den fornybare sjøen, skal vi tro bransjeorganisasjonen Energi Norge: Skatteregimet gjør at det ikke lønner seg å investere. Energi Norge mener blant annet man trenger «justeringer i grunnrenteskatten».

– Vi trenger ikke bruke mye penger på fornybar energi i Norge. Vi trenger å tjene penger på det, sier Knut Kroepelien.

Det må bli større lønnsomhet i nettinvesteringene slik at det lønner seg å gå over til strøm, mener han.

Ifølge Kroepelien og hans rapport vil bedre rammebetingelser kunne gi 10 milliarder kroner i investeringer i vannkraft raskt. Dessuten ligger en rekke elektrifiseringsprosjekter i maritime næringer og i industrien gryteklare, men det trengs bedre insentiver, mener Energi Norge.

Siden 2010 har bruken av fornybar energi i Norge kun økt med 4 prosentpoeng. Det er for slapt, mener Energi Norge. Det går for sakte.

Ifølge Fornybarometeret som ble presentert i dag, dekkes bare 51 prosent av energiforbruket i Norge av fornybare energikilder. Andelen har økt med beskjedne fire prosentpoeng de siste 10 årene.

Dessuten har koronakrisen hatt konsekvenser også i fornybarsektoren: I fjor hadde offentlig sektor rundt 67 milliarder kroner i direkte inntekter fra fornybarselskapene, gjennom skatt og utbytte fra vannkraftproduksjon, nett og strømsalg. Nå må staten og kommunene regne med et inntektsfall på 24 milliarder i år, og over 14 milliarder neste år, ifølge beregninger Vista Analyse har utført for Energi Norge.

– Mangler industripolitikk

I en egen paneldiskusjon i forbindelse med rapportlanseringen fikk Energi Norge støtte fra både tidligere bærekraftsjef i FN, Erik Solheim, og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide.

– Det vi mangler i Norge er en industripolitikk, mener Solhem. Han viser til hva Norge gjorde for 100 år siden, «da vi ble en vannkraftnasjon», og hva vi gjorde for 50 år siden, «da vi ble en oljenasjon». Da var staten med på satsingene og vi bygde oss sakte men sikkert ny verdiskapende industri.

– Nei, det går ikke fort nok, sier også Espen Barth Eide. Han etterlyser større satsinger både innen transportsektoren, bygg og anlegg og i industrien.

– Vi trenger en mer aktiv, retningsgivende næringspolitikk, påpeker Eide. – Altså at staten tar et større grep om å drive markedet i riktig retning.

– Husk at verdenshistorien er full av de som ikke klarte å omstille seg, sier Erik Solheim, som på sedvanlig vis understeker at han er «skikkelig optimistisk».

Grønn fase 3-pakke

Olje og energiminister Tina Bru mottok rapporten på vegne av regjeringen og sa at hun «gleder seg til å lese». Hun påpekte at mange av de spørsmålene som stilles i rapporten vil bli besvart i en ny «grønn omstillingspakke» som regjeringen legger fram på fredag. Det er den såkalte «fase 3-pakken», der regjerningen vil foreslå tiltak som skal få Norge «i gang igjen» etter koronakrisen. Grønn omstilling, vil bli et av de sentrale stikkordene i den krisepakken.