– Norge vil være forsiktige med å kritisere Kina nå uansett

– Det er Norge som har gjort sine hoser grønne for kineserne. Nå har vi fått vår pryl og kineserne kan gjenoppta diplomatiske forbindelser uten å miste ansikt, sier professor i statsvitenskap ved UiO Janne Haaland Matlary.

Kina-avtalen er ikke et bindende juridisk dokument. Men den legger helt klart føringer for forholdet mellom landene. Matlary er klar på at avtalen, eller det såkalte memorandum of understanding som er den diplomatiske betegnelsen på dokumentet, gjør det tydelig at det nå vil foregå diplomati på regjeringsnivå i motsetning til det diplomatiske arbeidet som siden 2010 har foregått på et lavere og mindre formelt nivå.

Flere NGOer og politikere har uttrykt skepsis til et par av formuleringene i avtalen som antyder at Norge forplikter seg til å ikke kritisere Kina for brudd på menneskerettighetene.

• LES MER Utenriksråden får æren for Kina-avtalen

– Det ville være helt uvanlig hvis et land aldri skulle kunne kritisere et annet. Kina står selvsagt fritt til å utrykke misnøye med Norge når som helst. Dessuten vil nok Norge være forsiktige med å kritisere Kina nå uansett, sier hun og legger til: – Slik er realpolitikken. Vi lever i en realpolitisk verden, og det er Norge som trenger kinesiske markeder og ikke motsatt.

Nupi-forsker Marc Lanteigne har studert avtalen og mener den er helt standard for diplomatiske avtaler med kineserne - fra vektleggingen av felles gevinster til ett-Kina-politikken. Han påpeker at avtalen ikke er bindende, men fungerer som en milepæl for det diplomatiske forholdet.

Han tror timingen for avtalens offentliggjøring er viktigere for Norge enn for Kina.

– Veldig mange i norsk næringsliv kommer til å huske dette når det nærmer seg valg i Norge, sier han.

Ny tid

– Med Kina, Russland og nå Trump settes verdipolitikken på enorme prøvelser. Vi lever ikke lenger i en tid da utviklingen gikk i retning av mer liberalt demokrati, og da må regjeringen ta konsekvensene av det, sier hun.

Matlary tror ikke Donald Trumps uttalelser om ett-Kina-politikken har hatt konsekvenser for arbeidet, men at regjeringen har prioritert forholdet.

– Dette var hovedoppgaven til Brende da han tiltrådte – og han har lykkes. Det har krevd tålmodig, diplomatisk arbeid med mye tillitsbygging, sier hun.

Professoren var statssekretær i Bondevik-regjeringen samtidig med utenriksråd Wegger Strømmen som har fått mye skryt av Brende for avtalen. Hun beskriver Strømmen som en meget dyktig diplomat.

– Jeg skal faktisk I juleselskap til ham i kveld - da har vi noe å skåle for!"