Norsk fiskeoppdrett skal gi verden trygg mat

Det er lite selektiv avl i europeisk havbruk. Vi ønsker å forbedre havbruk med å bruke metoder som måler viktige egenskaper, og utvikle mer nøyaktige metoder for å velge ut riktig foreldrefisk, sier prosjektkoordinator Anna Sonesson ved matforskningsinstituttet Nofima i en pressemelding.

Målet er å undersøker hvordan høyteknologiske avlsteknikker kan forebygge sykdommer og fremme rask vekst hos seks vanlige oppdrettsarter, og dermed forbedre fiskevelferd, produktivitet i oppdrett og minimere innvirkning på dyrelivet. I prosjektet, som har fått navnet Fishboost, jobber forskerne med artene atlantisk laks, karpe, europeisk havabbor, dorade (havkaruss), regnbueørret og piggvar, alle svært populære fisker i EU – og særlig i Sør-Europa.

Ved siden av Norge som koordinator deltar Nederland, Hellas, Frankrike, Spania, Storbritannia, Finland, Italia og Tsjekkia. Fra Norge deltar forskningsinstituttet Nofima og det Bergensbaserte SalmoBreed AS, et avlsselskap som utvikler genetisk materiale for produksjon av atlantisk laks. De ligger langt fremme i utviklingen av genetisk materiale som sikrer god tilvekst, sen kjønnsmodning, motstandskraft mot sykdommer og produktkvalitet. Prosjektet, som skal pågå frem til januar 2019, har en kostnadsramme på 7,9 millioner Euro, i overkant av 70 millioner norske kroner, hvor EU bidrar med 6 millioner euro.

Mer effektiv oppdrett kan ha stor innvirkning på produksjon av fisk. I dag representerer fisk globalt 16,6% av all animalsk matproduksjon.

Økende befolkning, synkende grunnvann

En raskt stigende befolkning i verden innebærer at den globale matproduksjon må øke med 50 prosent innen 2030. Samtidig står vi overfor store, alvorlige utfordringer, som varmere hav, flom, tørke, minkende grunnvann, global oppvarming og avskoging. EUs samlede jordbruksareal minsker med 1.000 kvadratkilometer i året, slik det også gjør i Norge. Verdens største land Kina, som utgjør 20 prosent av verdens befolkning, har bare 10 prosent av verdens dyrkingsareal. Kineserne har derfor begynt å kjøpe opp jord i andre verdensdeler, spesielt Afrika, for å dekke etterspørselen. Allerede nå har konsumet av svin, som fra før er stort, sprengt landets grenser og dekkes nå av import. De fremvoksende tiger-økonomiene i særlig Asia produserer nå en stadig større middelklasse, med middelklassens konsumvaner og krav til kvalitet. Forskerne tror Kina fremover vil gjøre alt som står i deres makt for å sikre og ha kontroll over deres egen matproduksjon, enten den foregår i deres eget land, eller utenfor landets grenser.

For samtidig som befolkningen i verden øker, så synker jordareal og ferskvann, også i Norge. På verdensbasis bruker landbruket 70 % av alt ferskvann. Det vil gi et økende press på underjordiske vannreserver.

-I det grønne skiftet som nå pågår må vi begrense klimaendringene og bruke ressursene smartere, hvor dagens velferd ikke svekkes. For å lykkes mener må vi basere oss på fornybare ressurser uten å redusere det biologiske mangfoldet, sier direktør Alvhild Hedstein i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Globalt brødfør nå verdens bønder sju milliarder mennesker på samme areal som ga mat til tre milliarder for 60 år siden. I Norge er arealproduktiviteten er doblet, men samtidig er det en avtakende sjølforsyningsgrad for landmat. For fisk er bildet et annet.

-Bærekraftig mat, materialer og energi vil blir komme fra en teknologidrevet bioøkonomi, sier professor i landbruks- og ressursøkonomi ved Det katolske universitetet i Leuven i Belgia, Erik Mathijs til Horizon, EUs eget forskningsmagasin.

Fishboost inngår i et omfattende forskningsprosjekt som ser på alle sider av matproduksjon i EU. Blant de andre forholdene forskerne ser på er blant annet mer miljøvennlig biff og lam, reduksjon av vannforbruket og bruk av nye, «uoppdagede» sorter i matproduksjon.

Professor Mathjis er en del av teamet i det EU-finansierte LEGATO-prosjektet, hvor tilsammen 29 forskningsinstitutter skal se på hvordan man blant annet kan avle frem skadedyrresistente belgfrukter. De fleste typer belgfrukter, som alle typer bønner og erter, har veldig høyt proteininnhold. Flere av disse kan både brukes som dyrefôr og menneskemat.

For øyeblikket importerer Europa 70-80 % av sitt proteinbehov, hvor mye kommer i form av soya til dyrefôr. Omfattende produksjon av soyabønner foregår i tropiske og subtropiske strøk, som ofte dyrket på gjenvunnet land fra Sør-Amerikas regnskoger. Frøene er svært næringsrike med ca. 40 % protein. Dersom noe av soyaen kan erstattes med belgfrukter dyrket i Europa, vil det kunne gjøre europeiske kjøttprodusenter langt mindre avhengig av import av «ødeleggende» soya fra disse områdene.

-Hvis vi ikke klarer å få frem mat som er bedre tilpasningsdyktig til høye temperaturer og mindre vann, vet vi at det vil bli markert mindre matproduksjon i Europa, sier Dr François Tardieu, forskningsdirektør ved det statlige franske matforskningsinstituttet INRA til Horizon.

Under plogen

I følge FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO (Food and Agriculture Organization), er det nå helt avgjørende å investere i utviklingsland for å øke og opprettholde matproduksjonen. I slutten av mai fremla de den årlige «sult-rapporten», The State of Food Insecurity in the World.

I følge rapporten har antall mennesker som lider av sult i verden falt til 795 millioner - 216 millioner færre enn i 1990-1992. Antall mennesker som lider av underernæring har falt til 12,9 prosent av verdens befolkning, mot 23,3 prosent i 1990-92. Et flertall av landene har nådd tusenårsmålet om å halvere forekomsten av underernæring i 2015.

Afrika sør for Sahara er den regionen med høyest forekomst av underernæring i verden med 23,2 prosent, eller nesten én av fire personer. Samtidig er det også afrikanske land som nå investerer mest i forbedre produktiviteten i landbruket.

Samtidig gjør økende ekstremvær, naturkatastrofer, politisk ustabilitet og borgerkrig at 24 afrikanske land nå står overfor matvarekriser, dobbelt så mange som i 1990.

Størst sultreduksjon ble oppnådd i Øst-Asia, Latin-Amerika, Karibia og Sentral-Asia. Andelen sultne mennesker i Latin-Amerika og Karibia har siden 1990 sunket fra 14,7 prosent til 5,5 prosent.

Siden 1990 har jordens befolkning økt med 1,9 milliarder. •