Samfunn
Norsk helsevesen er sunt, men dyrt
Norske helseutgifter utgjorde 10,4 prosent av BNP i fjor. Dermed har vi de tredje høyeste utgiftene til helseformål per innbygger i Europa, bak Sveits og Luxembourg.
Men nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med andre land i Europa. Mange ansatte i helsetjenesten og få røykere er noen av årsakene.
Det kommer fram av OECD-rapporten «Health at a Glance Europe 2018».
Rapporten analyserer helsesektoren i de 28 EU-landene, 5 søkerland og 3 EFTA-land, inkludert Norge. De fleste data som ligger til grunn for rapporten er offisiell statistikk fra nasjonale statistikkbyråer, Eurostat og WHO. Målet med den europeiske rapporten, er å bidra med et faktagrunnlag til nytte for politikkutforming, som igjen kan bidra til å forbedre innbyggernes helsetilstand og hvordan helsetjenestene fungerer.
Bruker mye penger på helse
Norge har de tredje høyeste utgiftene til helseformål per innbygger i Europa, bak Sveits og Luxembourg, skriver Statistisk sentralbyrå i sin presentasjon av OECD-rapporten. Norges helseutgifter lå på 4 653 euro per innbygger i 2017.
Det innebærer at Norge bruker 10,4 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på helse.
Dette er litt over gjennomsnittet for EU-landene på 9,6 prosent, viser OECD-rapporten.
Av våre nordiske naboer ligger Sverige og Danmark over EU-gjennomsnittet, med henholdsvis 10,9 og 10,2 prosent. Island og Finland ligger noe under gjennomsnittet med 9,4 og 9,2 prosent av BNP. Relativt laveste andel til helseformål har Romania (5,3 prosent), Tyrkia (5,9 prosent) og Luxembourg og Montenegro – begge med 6,1 prosent av BNP, skriver SSB.
Mange jobber i norsk helsevesen
Norges befolkning framstår blant de sunneste i Europa, ifølge OECD-rapporten. Årsakene til det er at få nordmenn røyker sammenlignet med flere andre land. En høyt utdannet befolkning spiller også inn – høy utdannelse, gir som regel høyere levealder og bedre helse. I tillegg jobber det svært mange i norsk helsevesen. Tallene i Health at a Glance viser at Norge har mange leger og sykepleiere sett i forhold til befolkningstall – henholdsvis 4,5 og 17,5 per 1000 innbyggere i 2016. EU-gjennomsnittet var 3,6 praktiserende leger og 8,4 sykepleiere per 1000 innbyggere.
Norge er blant landene i Europa med høyest dekningsgrad av leger og sykepleiere. Spredt befolkning i et langstrakt land, gir behov for mer helsepersonell for å kunne tilby gode tjenester til alle, ifølge SSB.
Sløsing og urettferdighet
Det er mye å ta tak i for europeiske helsepolitikere framover, skal vi tro OECD-rapporten. Her er noen «høydepunkter» fra OECDs mange konklusjoner:
- Dokumentasjon for ulike land tyder på at opp mot en femdel av helseutgiftene er unødvendige og kunne vært brukt bedre.
- Mennesker med lav utdanning kan forvente å leveseks år kortere enn de med høy utdanning.
- I Europa lider til hver sjette voksne av fedme – de sosioøkonomiske forskjellene er store.
- Mer enn 1,2 millioner dødsfall kunne vært unngått i EU-landene med bedre offentlig helsepolitikk eller med mer effektive og rettferdige helsetjenester.