Norsk Industri frykter klimatoll kan utløse handelskrig

– Det er en X-faktor her, og det er om store økonomier som USA og Kina kommer til å akseptere en klimatoll. I verste fall kan tollen utløse en form for handelskrig, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er NHOs største landsforening.

Det har lenge vært knyttet spenning til hvordan EUs nye klimatoll vil se ut, også kalt karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM). Svaret kommer onsdag denne uken, når EU-kommisjonen legger fram sin store klima-lovpakke «Fit for 55».

Tror EU vil møte motstand

Lekkede dokumenter tyder på at kommisjonen kommer til å innføre klimatoll på sement, kraft, gjødsel, stål og aluminium. Altså vil det koste å importere disse produktene fra land med svakere klimareguleringer enn EU.

Målet er å beskytte europeiske selskaper fra konkurranse fra land med mindre strenge klimareguleringer, og hindre karbonlekkasje og utflytting av industri og arbeidsplasser.

Lier-Hansen tror klimatollen vil bli møtt med motstand fra globale stormakter utenfor Europa.

– USA vil kunne svare med at de iverksetter egne klimatiltak, men ikke karbonprising. Hvorfor skal de da straffes med toll?, spør han retorisk.

En bedre idé ville være at hvert enkelt land pålegger egen industri å rense utslippene sine gjennom nasjonal lovgivning, mener Lier-Hansen.

Redd for å bli utkonkurrert

Det som bekymrer norsk industri og næringsliv aller mest er tilsynelatende ikke tollen i seg selv, men utsiktene til å miste dagens klimasubsidier.

Når klimatollen innføres, kan det nemlig ligge an til at tiltakene som i dag brukes for å hindre karbonlekkasje, gratis klimakvoter og C02-kompensasjon, kuttes ut. Det har vakt stor uro hos industrien, som frykter at bortfallet av CO2-kompensasjonen vil virke mot sin hensikt.

Argumentet er at norsk industri, som betaler i klimakvoter for sine utslipp, vil få høyere produksjonskostnader når subsidiene forsvinner og dermed risikerer å bli utkonkurrert av andre aktører.

Brev til EU

Norsk Industri gikk nylig sammen med NHO, LO og LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi om å sende et brev til EU-kommisjonen hvor de ber om at utslippssubsidiene ikke blir fjernet før en «robust og treffsikker» tollmekanisme er på plass.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har tidligere sendt brev om det samme.

– Inntil vi ser hvordan tollen faktisk fungerer, må vi ikke kaste bort de to virkemidlene vi vet faktisk har fungert i å hindre karbonlekkasje, sier Lier-Hansen.

Støtter prinsippet

Han understreker at det ikke er karbontoll som prinsipp han er imot, men heller innretningen. Også NHO og LO fastslår at de støtter intensjonen bak en slik type toll.

– Det vi er opptatt av, er at man får på plass en velfungerende ordning som fremmer og ikke hemmer norsk og europeisk industri, sier avdelingsdirektør for næringspolitikk, Per Øyvind Langeland, i NHO.

LO mener utformingen av klimatollen må endres for å unngå negative effekter for næringslivet.

– Det er imidlertid komplisert å utforme en karbontoll som gir de ønskede virkningene. Det er fremmet forslag til endringer, men signalene så langt fra EU-kommisjonen er at disse ikke er med i utformingen av forslaget, sier LO-sekretær Are Tomasgard.