Norsk offentlig sektor stryker på innsyn i persondata

–Den mest påfallende svakheten hos norske offentlige virksomheter er dårlig transparens i tjenesteleveranser knyttet til persondata. Her er det behov for betydelige og umiddelbare utbedringer, sier Eirik Magnus Sødal som daglig jobber med digitalisering av offentlig sektor i Capgemini Invent.

Det fremgår av konsulentselskapets årlige eGovernment-rapport utarbeidet på oppdrag for EU-kommisjonen. Rapporten analyserer den digitale tilstanden i offentlig sektor i alle de europeiske landene. Transparens omfatter tradisjonelt innsyn i offentlige virksomheter og virksomhetenes tjenesteleveranser, samt behandlingsinformasjon om og innsyn i personlige data.

–I Norge er vi for dårlige på å informere om hva de forskjellige institusjonene gjør med persondataene dine og hvem som har tilgang på dem. Det mangler også redigeringsmuligheter over egne personopplysninger. Dette blir vi straffet for i undersøkelsen, forteller Sødal.

Norge faller fra toppen

Norsk offentlig sektor har lenge hatt en tetposisjon på å ta i bruk nye, digitale løsninger. Men nå er vi i ferd med å miste grepet, viser Capgemini-rapporten.

På de fleste parametere ligger Norge bak for eksempel Litauen, Finland og Østerrike – landene som har opplevd størst fremgang totalt sett siden 2015. Dette til tross for at det har blitt bevilget milliardbeløp til nye IKT- og digitaliseringstiltak i statlig sektor de siste årene.

–Resultatene skyldes nok en kombinasjon av at konkurransen fra andre land blir tøffere og at utviklingen i Norge har stagnert, sier Sødal.

Rapporten viser at flere øst-europeiske land gjør kvantesprang på enkeltområder i rangeringen. Det som kjennetegner disse «vinnerne» er at de er bedre på å gjenbruke data, samt utvikle helhetlige løsninger på tvers av sektorer og institusjoner. Malta og Estland er landene som ligger lengst fremme.

–I Norge derimot tenker vi for mye i silo og det er for mange enkelttiltak. For å øke brukertilfredsheten og -effektiviteten vil det være nødvendig å tenke mer helhetlige i utforming av offentlige tjenester, sier Sødal.

Et annet område med forbedringspotensial er automatisering av tjenester. I dag er kun fem prosent av tjenestene i undersøkelsen helautomatiske i Norge, som gjør innsparingspotensialet stort. Automatisk tildeling av barnebidrag idet barnet blir født og registrert er et eksempel på digitaliseringstiltak som vil gi umiddelbare gevinster.

Historisk norsk satsing

Selv om Norge rangerer for dårlig på kritiske områder, mener Sødal at Norge har gode forutsetninger for å ta tilbake lederposisjonen.

–Fokuset på personvern har økt betydelig de siste årene, og mange virksomheter har allerede innført eller planlagt tiltak som vil adressere svakhetene rapporten påpeker. Dessuten er det mange spennende initiativer på gang som vi ennå ikke har sett effekten av, som trolig vil bidra til økt samhandling, bedre tjenester og høyere grad av automatisering. Når regjeringen foreslår å bruke 1,7 milliarder kroner til digitalisering av det offentlige i 2019 – et historisk høyt beløp – bør det bidra til å få Norge tilbake på toppen, sier Sødal.