Nyskaping
– Norske gründerne trenger 8 miliarder mer i støtte for å matche USA
En ny BCG-rapport peker på at kapitalen som er tilgjengelig for gründere her i landet har skrumpet inn siden 2007. Skal Norge måle seg med Sverige og USA på nyskaping må støtten økes fra 1 til 8 milliarder per år.
Konsulentselskapet BCG mener vi er ganske gode på å dyrke frem små selskaper her i landet, men der Norge virkelig skiller seg ut negativ blant sine nordiske søstre, er på evnen til å skape grobunn for store selskaper.
Mens de andre nordiske landene alle kan vise til hjemmesnekrede storkonsern, har Norge lite å skryte av utenfor petroleumssektoren. De store selskapene vi har i dag, som Telenor, Yara og Hydro er alle relativt trauste.
BCG mener det er interessant at Norge ikke har klart å få frem en eneste såkalt «unicorn», eller enhjørning – et motebegrep som beskriver nye, private selskaper verdsatt til over en milliard dollar. I dag finnes det om lag 150 slike selskaper i verden, og ingen av dem har hovedkontor i Norge. Andre nordiske land har imidlertid opptil flere. Sverige har for eksempel klart å overoppfylle kvoten med flere enhjørninger per innbygger enn selv Silicon Valley, ifølge en undersøkelse utført av Atomico, investorselskapet til Skype-gründer Niklas Zennström.
Mens 80 enhjørninger holder til i USA, har Sverige seks stykker. De mest kjente er musikkstrømme-selskapet Spotify, finansselskapet Klarna og mobilspill-giganten King Digital som står bak landeplagen Candy Crush Saga.
BCG mener formueskatten må ta sin del av skylden for at Norge ikke har lykkes i samme grad.
– Vi ser formuesskatten som et veldig tydelig hinder for utvikling av nye selskaper, sier Øyvind Torpp, daglig leder i BCG Oslo til Ukeavisen Ledelse.
Torpp synes den offentlige debatten om formuesskatten er merkelig når den oftest handler om etablerte selskaper, og ikke ofte nok om fraværet av nyetableringer.
Samtidig må norske myndigheter øke støtten til gründerne, mener BSG-sjefen.
– Regjeringens gründersatsing med 400 millioner ekstra var et godt steg på veien, men det trengs mer, sier Torpp.
BCGs beregninger viser til at Norge trenger mer enn 1 milliard ekstra i tilgjengelig gründerkapital for å komme opp på Sveriges nivå når en måler støtten som andel av BNP. Skal Norges nivå sammenlignes med USA, trenger vi hele 8 milliarder mer i offentlig støtte.
Torpp forklarer tallene med at BCG har gått inn og studert hvor mye kapital som til enhver tid er tilgjengelig for gründere, såkalt venturekapital.
– Siden 2007 har venturekapital fra offentlig og private kilder gått ned, sier han.
Mens venturekapital i forhold til BNP ligger på 0,03 i Norge er de sammenlignbare tallene over dobbelt så høye i Sverige med 0,07, og i USA er det over ti ganger så mye kapital som venter på flinke gründere, der ligger nivået på 0,27 prosent av BNP.
– Børge Hald er nordmannen og ex-BCG-medarbeideren som har gjort enorm suksess som gründer i USA. Han har tidligere uttalt at han aldri kunne skapt selskapene han har stablet på beina i USA med norske rammebetingelser, sier Torpp.
Managing Partner BCG Oslo, Øyvind Torpp.
«Vi ser formuesskatten som et veldig tydelig hinder for utvikling av nye selskaper»
Øyvind Torpp, daglig leder BCG Oslo
Konkurransekraft
Rapporten Nordic Agenda 2016 viser at nordisk konkurransekraft har vært fallende de siste ti årene. Mens Norge fortsatt ligger og vaker et stykke bak toppen, har de tidligere konkurransekongene i Sverige, Danmark og Finland alle falt ut av listen over de mest konkurransedyktige økonomiene i verden.
Selv om Norden fortsatt gjør det godt på målinger som vurderer kvaliteten på institusjoner og tillit, blir vi hengene stadig lengre bak på andre målinger, ifølge konsulentene i BCG.
Særlig gjelder dette effektiviteten i arbeids- og varemarkedene. Det er behov for en kraftig snuoperasjon. For Norge mener BCG det er på høy tid med en hestekur, som blant annet innholder følgende ingredienser:
- Vi må skape mer. Norge er for dårlige til å skape nye selskaper av vesentlig størrelse.
- Nordmenn må jobbe mer. Arbeidsuken har skrumpet inn med 3 timer de siste 30 årene, og gjennomsnittsuken er nå den laveste i Norden.
- Vi må bli mer produktive. Digitalisering vil være en viktig drivkraft for å gjøre offentlig sektor bedre og mer fremtidsrettet og bidra til flere arbeidsplasser, tror BCG.