– Ny kildeskatt er symboltiltak

Når et selskap har inntekter i Norge som flyttes ut til et annet selskap i konsernet som ligger i et land med lavere skattesats, mister vi skatteinntekter. Mediene har vært spesielt opptatt av at de norske annonseinntektene til Google og Facebook skattleges lavt her gjennom en slik praksis, og at dette svekker de norskes konkurranseevne.

En mye brukt metode er å kreve royalties eller renter fra selskapet i landet med høy skatt for å redusere den skattebare inntekten.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 foreslått å innføre såkalt kildeskatt for å motvirke overskuddsflytting. Det skal betales 15 prosent kildeskatt på renter, royalties og leiebetalinger for «visse fysiske eiendeler» som oljerigger.

– Dette er viktig grep for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlagene. Vi foreslår nå å legge kildeskatt på betalinger fra norske selskap til konsernselskap i lavskatteland, som er særlig utsatte for dette. Det vil samtidig bidra til en mer rettferdig konkurranse mellom internasjonale konsern og selskap som har hele sin aktivitet i Norge, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Men skatteeksperter i Deloitte tror ikke tiltaket vil få spesielt store konsekvenser.

– Vi er normalt tilhengere av lovgivning som bidrar til forenkling og effektivisering, men basert på lovforslaget er det vanskelig å tro annet enn at man foreslår å innfører dette kun for syns skyld. Etter vår mening resulterer dette kun i økt kompleksitet og merarbeid for næringslivet som – etter at selskapene har tilpasset seg – ikke vil resultere i økt skatteinntekt for Norge, sier partner og advokat Wensing Li.

– Finansdepartementet bør heller fokusere arbeidet sitt på større internasjonale skatteavtaler som bidrar til en rettferdig fordeling av skatt og avgifter, sier hun.

Ikke enten eller

Sigrid Klæbo Jacobsen i Tax Justice Network Norge mener det var på høy tid at kildeskatt kom på plass, selv om forslaget fremstår som en tapt mulighet.

– Det er et viktig tiltak for å hindre at selskaper betaler urettmessig lite skatt. Dette er særlig livsviktig sett i lys av den pågående pandemien, der vi vil få enda høyere utgifter til blant annet helse, sier hun.

Jacobsen peker på at forslaget begrenser seg til å gjelde overføringer internt i konsernet.

– Det vil ikke bare redusere virkingen av reglene, men også gjøre det vanskeligere å administrere. Hvilke selskap som i realiteten er utenfor eller innenfor konsernet er ikke enkelt å skille, og kan være umulig å kontrollere for skattemyndighetene. Dette vil gi insentiver for omgåelse, sier hun.

Forslaget begrenser seg til overføringer til såkalte lavskatteland. Men det skjer mer overskuddsflytting fra Norge til «høyskatteland» i EU.

– Flere betalinger til Nederland og Luxemburg vil altså ikke rammes av de nye reglene, poengterer Jacobsen, og det er til disse landene de fleste overskudd flyttest til.

Irland blir trolig rammet.

Bør man helle jobbe med internasjonale skatteavtaler, slik Deloitte tar til orde for?

– Det er ikke enten eller. Vi må ha internasjonale avtaler, men dette tar lang tid. Og den eneste internasjonale prosessen som pågår nå, gjennom OECD sitt BEPS-prosjekt, er på vei til havne i grøfta. Imens må vi jobbe intensivt for å få på plass gode nasjonale regler. Vi har sittet på gjerdet lenge nok og sett hvordan overskuddsflyttingen bare øker, mens multinasjonale selskaper blir stadig flinkere til å trikse skatteregningen til null, og øker sine økonomiske og politiske muskler på veien, sier hun.

Denne artikkelen har blitt oppdatert etter publisering. I den originale versjonen uttalte Jacobsen at Irland ikke ble rammet. Dette ville hun stryke, siden det ser ut til at Irland blir rammet likevel.