Annonse
Nyskaping
Ny kunnskap skal gi bedre forskningskommunikasjon
Forskningsrådet tildeler 7,6 millioner kroner til tre prosjekter som skal studere dialogen mellom forskning og samfunn.
Annonse
En viktig forutsetning for tildelingen er at kunnskapen skal kunne tas i bruk av de som kommuniserer forskning i samfunnet.
– Vårt moderne demokrati er avhengig av at forskningen har høy tillit i samfunnet. Det forutsetter en god dialog mellom forskning og samfunn. I dag har vi for lite systematisk kunnskap om hvordan forskningskommunikasjon bør innrettes for å fremme denne dialogen. Vi ser derfor med forventning fram til å få mer kunnskap på dette feltet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i en pressemelding.
De tre prosjektene skal til sammen gi svar på hvordan forskningskommunikasjon bidrar til forskningens samfunnseffekt, hvordan forskningskommunikasjon påvirker forskningen i seg selv og forskningens målgrupper og hvilke forutsetninger som legges for kommunikasjon av forskning.
Prosjektene skal studere kommunikasjon av forskning både i forskerprosjekter og ved forskningssentre, og slik den foregår ved ulike institusjoner som universiteter, institutter og høyskoler. Forskningen skal gi kunnskap om kommunikasjon av forskning under hele forskningsprosessen, både i forkant av, under og etter at resultatene foreligger.
Ett viktig premiss i utlysningen er at resultatene skal deles aktivt med forskere og kommunikasjonsrådgivere, slik at kunnskapen kan tas i bruk. De tre prosjektene skal gi grunnlag for deling av erfaringer og kompetansebygging og peke på nye muligheter for norsk forskningskommunikasjon.
Disse prosjektene fikk støtte:
Samspill og kommunikasjon i samfunnsfaglig energiforskning:
- Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
- Prosjektet skal studere kommunikasjonsvirksomheten ved to forskningssentre for miljøvennlig energi. Forskerne vil finne svar på hvordan kommunikasjonen og samspillet mellom forskere og brukere påvirker forskningsaktivitetene ved sentrene, og hvordan sentrenes kommunikasjonsaktiviteter bidrar til at forskningen får effekter utenfor akademia
Å gi formidlingen en kropp:
- En casestudie av NTNUs kyborgprosjekt, Høgskolen i Oslo og Akershus
- Prosjektet tar for seg forskningskommunikasjonen i NTNUs Kyborgprosjekt, som beveger seg i grenseland mellom menneske og teknologi. Forskerne skal studere hvordan ulik involvering av offentligheten i utvikling av teknologi påvirker selve teknologiutviklingen og hvordan teknologien blir tatt i mot av ulike grupper i samfunnet
Communicative Circuitry of the Green Shift:
- Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
- Prosjektet tar for seg kommunikasjonsaktiviteten i tre prosjekter som studerer det grønne skiftet. Forskerne vil studere relasjonen mellom ledelse, forskere og kommunikatører innad på forskningsinstitusjonen, mellom forskerteamet og partnere og brukere, og hvordan forskningen mottas i samfunnet. Prosjektet skal finne hvilke faktorer som fremmer og hvilke som hemmer tillit, dialog og engasjement i kommunikasjon av forskning
