Ny skalp for Nordens sosialdemokrater

Tiden måles med strikk også i Danmark før det blir helt klart hvem som danner regjering etter onsdagens valg. Men rød blokk ble klart større enn blå blokk, og det går trolig relativt kort tid før sosialdemokraten Mette Frederiksen blir statsminister.

Hun kan regne med at det blir lettere å bli statsminister enn å være det.

I likhet med Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland vil Mette Fredriksen være 41 år første dag hun kan kalle seg statsminister. Men hun har allerede lenger fartstid i Folketinget enn Stoltenberg og Brundtland hadde til sammen i Stortinget da de dannet regjering første gang. I tillegg har Fredriksen nesten like lang statsrådserfaring som de to hadde.

Ap-leder Jonas Gahr Støres partifeller sørover i Europa har opplevd flere katastrofevalg. «Som av rovdyr vårt blod er blitt suget», heter det i den over ett hundre år gamle arbeidersangen Internasjonalen. Men gleden i fortsettelsen – «endelig slår vi dem ned» – er det nå motstanderne som kan bruke mot europeiske sosialdemokrater. De oppleves selv som «De fyrster (som) har oss slemt bedraget».

Lys i nord

I Norden har derimot 2019 blitt et motstrøms jubelår, hvor seieren har fulgt sosialdemokratiske lederes faner – men på forskjellig vis, og til delvis høy pris.

I januar godtok Sveriges Stefan Löfven mye liberal og borgerlig politikk for å få fortsette på nåde fra Centern og Liberalerne. Finske Antti Rinne kunne derimot i begynnelsen av denne uken breie seg med rød, grønn og feministisk politikk for en ny flertallsregjering i Finland. Og etter onsdagens valg i Danmark tyder alt på at den borgerlige statsministeren Lars Løkke Rasmussen må levere nøklene til det avlange kontoret på Christiansborg til sosialdemokraten Frederiksen.

Fra langsiden der, på motsatt side av kontordøren, får typografdatteren utsikt ned til Thorvaldsens museum med verk av den danske fattiggutten som ble en av Europas mest kjente kunstnere på 1800-tallet, med oppdrag for både paven, Napoleon og flere kongefamilier.

I Sverige ble det flere talsmannsrunder gjennom fire måneder før en ny Löfven-regjering var på plass, i Danmark blir det minst en dronningrunde.

Venstres Lars Løkke Rasmussen opplever nå det samme som sosialdemokraten Helle Thorning-Schmidt, som han slo i 2015: fremgang for eget parti, men tap av statsministerembetet.

Har gjentatt tabbe

Utfordringen for Frederiksen blir spesielt Radikale Venstre, som gjorde et sensasjonelt godt valg. Radikale Venstre er innvandringsliberale, men borgerlige i økonomisk politikk. Mette Frederiksen har med kombinasjonen av stram innvandring og økt velferd markert avstand til de Radikale. Men før partilederdebatten natt til torsdag ga hun deres partileder Morten Østergaard den lengste klemmen.

Dette partiet har dessuten Socialdemokraterne hatt for vane å undervurdere. I 2007 blødde Radikale Venstre for å ha valgt tydelig rød blokk. Samtidig gjorde Socialistisk Folkeparti et kjempevalg. Da vendte Thorning-Schmidt ryggen til Radikale Venstre, som hun tok som en selvfølge, og flørtet ensidig og vilt med SF.

Det var en tabbe, for da Helle Thorning-Schmidt skulle bli statsminister i 2011, måtte hun bryte valgløfter fra dag én, fordi Radikale Venstres fremgang for åtte år siden var avgjørende for at hun kunne danne regjering. Og prisen var mye av den borgerlig politikk Radikale Venstre allerede hadde bundet seg til med den tapende borgerlige regjeringen.

Nå må også Frederiksen plutselig ta mer hensyn til Radikale Venstre. Veien fra armlengdes avstand til lang klem kunne vært forberedt bedre tidligere for ikke å virke som frivillig tvang.

Blå tapere

To av utenriksminister Ine Eriksen Søreides nordiske kolleger går nå av etter en uvanlig nedtur for både sine partier og dem selv personlig.

Sannfinnenes mangeårige leder Timo Soini ledet partiet fra fire prosent til 19 prosent, og fra 2015 kom de inn i regjering. Da han gikk av som partileder for to år siden, overtok Anders Berhing Brevik-inspirator Jussi Halla-aho. Da meldte Soini og mange andre seg ut og dannet partiet Blå framtid. Men ved valget i april, fikk Soinis nye parti ingen av den finske Riksdagens 200 mandater.

Dansk Folkepartis kollaps var ventet, og mer enn en halvering sparker partiet tjue år tilbake. Det var en mager trøst for en svett partileder og Liverpool-fan Kristian Thulesen Dahl at han på valgvaken ble møtt med mesterligavinnernes sang «You´ll never walk alone».

Vekst og fall

Men enda et dansk parti på høyresiden opplevde den vonde landingen i stupbratt nedforbakke. Danskenes fremste berg-og-dalbane-parti ledes av utenriksminister Anders Samuelsen. Det heter nå Liberal Alliance, men da partiet ble startet i 2007 var navnet Ny Alliance. Sentral var Naser Khader, muslimen som ble folkehelt da han startet foreningen Demokratiske Muslimer etter karikaturstriden.

Khader hadde sett seg lei på at hans sentrumsparti Radikale Venstre valgte rød blokk, samtidig som innvandringskritiske Dansk Folkeparti hadde dratt den borgerlige mindretallsregjeringen i en retning som skapte et tomrom mellom de to stadig mer polariserte blokkene. Med Khader i spissen fikk Ny allianse fem representanter i Folketinget i 2007.

Men fire av de fem – blant andre Khader selv – stakk etter kort tid. Anders Samuelsen satt igjen alene. Han så historiske 0,0 på et par meningsmålinger, men skiftet navn til Liberal Alliance og med drahjelp av store problemer for Det konservative folkepartiet ble Samuelsens parti en suksess. I 2016 førte han partiet inn i regjeringen og ble selv utenriksminister.

Nå har 51-åringen ikke bare fått skjegg, men er også i ferd med å bli gråhåret. Partiet gikk onsdag fra 13 til 4 mandater. Den avtroppende utenriksministeren ble ikke en gang gjenvalgt til Folketinget.

Det er et av valgets største sensasjoner, og en stor lettelse for Mette Fredriksens vei til makten.