Ny stemmehverdag på Stortinget

Torsdag behandler Stortinget «Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden (legge til rette for faste voteringstidspunkter)». Forslaget vil bli vedtatt mot Fremskrittspartiets og Senterpartiets stemmer.

Her er det viktigste om endringene:

• Fra 1. oktober 2019 skal Stortinget som hovedregel stemme klokka 15:00 på tirsdager og 14:00 på torsdager. Prøveordningen skal evalueres etter et år.

• Tidspunktene er valgt ut fra dagens møtestruktur, der mandager og fredager som hovedregel er plenumsfrie.

• Dermed blir det ikke lenger et krav om at sakene tas opp til avstemning ved møtets slutt, eller at møtet ikke kan heves før saken er avgjort ved avstemning.

• Hovedformålet med reformen er større forutsigbarhet for stortingsrepresentantene, slik at det blir enklere for dem å planlegge egen tid.

• Unntak for budsjettvedtakene før jul og innspurten før sommerferien.

Uvanlige skillelinjer

Stortingets presidentskap består av president Tone Wilhelmsen Trøen (H) og fem visepresidenter. Trøen utgjør sammen med Venstres Abid Q. Raja og Arbeiderpartiets Magne Rommetveit og Eva Kristin Hansen flertallet bak innstillingen.

Morten Wold (Frp) og Nils T. Bjørke (Sp) utgjør mindretallet som vil beholde dagens ordning. Både Frps og Sps stortingsgruppe vil stemme med sine visepresidenter og mot forslaget.

Mange fordeler, noen ulemper

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen mener prosessen har vært grundig. De parlamentariske lederne har også vært holdt orientert om arbeidet.

At det hun kaller «voteringsreformen» ikke blir enstemmig vedtatt, bekymrer ikke:

– Dette Stortinget er ikke alltid enstemmig, det er ikke unaturlig at det er ulike oppfatninger, sier hun til Dagens Perspektiv.

Hun mener den aller største fordelen med faste voteringstidspunkter er større forutsigbarhet totalt sett:

– Forutsigbarheten gjelder alle stortingsrepresentantenes oppgaver. De blir mer tilgjengelige for velgerne sine; til å holde foredrag, delta i debatter. De kan planlegge sin tid bedre. Slik det er i dag må de ta forbehold om de kan stille opp, sier hun.

– Og ulempene?

– Jeg ser ikke de store utfordringene. De får til dette i Sverige og Danmark, og vi har drøftet det inngående i presidentskapet. Det som kan skje er at representanter som har vært sentrale i debatten ikke er til stede når det skal voteres. Det mener jeg skal la seg løse fint med tydelig stemmeforklaring.

Kan svekke interessen

Visepresidentene fra FrP og Sp begrunner sin motstand mot reformen med at det i dagens ordning «i ganske stor utstrekning er tilrettelagt for deltakelse i aktiviteter utenfor Stortinget».

Her er noen av argumentene fra Wold og Bjørke:

• Ikke ønskelig å skille debatt og votering ved at votering skjer på en annen dag enn debatten.

• Det er cirka 100 møtedager i hver sesjon, 60–70 med votering. I rundt halvparten av disse skjer voteringen før klokka 16:00.

• I tillegg praktiserer partiene ordningen med utbytting, slik at 40 prosent av representantene kan være fraværende ved voteringen.

De frykter også at representantene kan velge andre aktiviteter enn å være til stede på Stortinget.

– På sikt kan dette kunne redusere interessen for Stortinget som arena for aktuell politisk debatt.

Kan ta fem dager

Torsdag 13. juni diskuterte Stortinget endringer i abortloven til langt på kveld før saken ble avgjort ved votering. I den nye ordningen ville dette vedtaket først kunne fattes tirsdagen etter, altså fem dager etter debatten.

– Jeg tror ikke det blir noe stort problem, men vi må være oppmerksom på muligheten til å påvirke vedtak i perioden fra debatten er avsluttet til voteringen skjer, sier Morten Wold.

– Jeg mener dagens ordning er mest effektiv, men det er ikke noe dramatikk i at den nye ordningen får flertall – den skal evalueres etter et år, sier Nils T. Bjørke.

Begge peker også på at mediene neppe vil sette pris på å vente i dagevis på avgjørelser i viktige saker.

Dagbladets Mats Rønning er leder i Stortingets presselosje:

– Å vente i flere dager på voteringsresultatet i en kontroversiell sak, er i utgangspunktet ikke heldig. Det kan svekke dynamikken og den mulige dramatikken rundt enkeltsaker. På den annen side kan faste voteringstidspunkter bidra til at spenningen og trykket holdes oppe i flere dager etter at en debatt er avsluttet. Dessuten er det jo et faktum at voteringene sjelden følges særlig tett. De aller fleste avstemmingene er uinteressante fordi frontene er avklart gjennom komitearbeidet på forhånd og utfallet dermed er gitt.

På den annen side mener Rønning mer forutsigbare ordninger og votering i normalarbeidstiden vil gjøre det lettere for journalister å dekke avstemmingene.

Han har også merket seg at grunnlovsforslag, mistillitsforslag, kabinettspørsmål og andre saker som krever full sal, skal behandles som i dag, altså med votering rett etter at sakene er ferdig debatterte.

– Noe annet ville ha vært veldig merkelig, sier Rønning.

Ønsket av mange

Kari Henriksen er stortingsrepresentant og innpisker for Arbeiderpartiet. Tidligere i år fortalte hun at innpiskerne på Stortinget flere ganger har tatt opp ønsket om mer forutsigbarhet for representantene med Stortingets presidentskap:

– I dag vet vi ikke når dagen slutter, om voteringen kommer klokka 13 eller klokka 17, alt avhenger av debatten i stortingssalen. Slik sett har vi veldig lite forutsigbare arbeidsdager. Søknader om permisjon for deltakelse i 50- eller 60- årsdager, for eksempel, må jeg som innpisker ofte si nei til. De kommer langt ned på prioriteringslista.

Fra 1. oktober blir det altså annerledes.