Ny vår for big government

Den økonomiske siden av koronakrisen nærmer seg slutten. Børsene er for lengst tilbake over nivået fra før krisen rammet for alvor, og OECD forventer nå at verdensøkonomien vokser med 5,6 prosent i år og 4 prosent neste år etter et fall på 3,4 prosent i 2020.

Vaksinene har mye av æren for rekylen, men også store statlige krisepakker.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO peker på flere trekk i utviklingen som tyder på at finanspolitikken står overfor en dreining.

– Vi ser noen trekk som tilsier at vi kanskje er i ferd med å skifte bein. Rentevåpenet er sløvt, og budsjettpolitikken er mer ekspansiv nå enn under finanskrisen, sier han.

Han peker på at det kan se ut til at mange land har tatt til seg kritikken om at man ikke tok hardt nok i med tiltakene under finanskrisen for 12 år siden.

– Frykten for statlige gjeldsberg synes også mindre fremtredende i debatten denne gangen, sier han.

• Enorme tiltakspakker. Biden-planen løfter USA totale koronatiltak til 4000 milliarder dollar.

• Kraftig gjeldsvekst. De fleste land har økt statsgjelden betydelig. Men frykten for stor gjeld synes mindre enn før.

• Inflasjonsfrykt. Lav rente har også gitt bobletendenser i mange aktiva og råvarer. Nå frykter finansmarkedet inflasjonsspøkelset igjen. Men inflasjon reduserer også gjeld. Bidens krisepakke

Bidens plan

Aller sterkest spås veksten å bli i USA. 1,9 billioner dollar, eller 16.000 milliarder kroner – 30 prosent mer enn hele det norske oljefondet, skal nå brukes til å få fart på den amerikanske økonomien igjen.

Lørdag ble pakken godkjent av senatet etter noen mindre justeringer, og onsdag stemte også kongressen for den nye versjonen og gir med det USAs president Joe Biden sin første store politiske seier når han signerer den på fredag.

Pakken er den femte i rekken av amerikanske koronatiltak som til sammen er på 4000 milliarder dollar nå. Det tilsvarer 20 prosent av årlig verdiskaping (BNP).

– Det er en betydelig omfordeling av midler fra fremtidige generasjoner til dagens, sier Dørum.

I 2020 brukte norske myndigheter rundt 200 milliarder på koronatiltak, og så langt i 2021 er det satt av om lag 70 milliarder.

Big government

Æraen for «big government» er over, erklærte USAs president Bill Clinton i sin State of the union-tale i 1996. I årene som fulgte, ikke bare i USA, men i de fleste industrialiserte land, handlet mye om å innskrenke Statens innflytelse på økonomien og samfunnet. Det var ikke politikerne, men teknokratene i sentralbankene som skulle sørge for at økonomien holdt riktig temperatur. De skulle holde inflasjonen under kontroll ved å bestemme rentene. Ble det for høy aktivitet - og fare for prisvekst, skulle renten opp.

Med Biden-planen erklærer magasinet Economist tiden for Big government offisielt for tilbake igjen.

– Siden begynnelsen av 80-tallet har markeds-ideologien vært dominerende og forenklet sagt stat vært mindre bra. Nå ser vi et skifte igjen. Ropene på staten tiltar, sier Dørum.

Krisepakken er todelt. Om lag 9 prosent av midlene går direkte til å bøte på skadene av Covid-19-pandemien, mens brorparten er mer generelle økonomiske veksttiltak.

Det mest iøynefallende er overføringen av cash til vanlige folk. Personer som tjener opp til 75.000 dollar, en inntekt som plasserer en trygt i den amerikanske middelklassen og par som tjener opp mot 150.000 dollar til sammen, vil få 1400 dollar per person som de kan bruke til hva de vil. Familiene vil også få 1400 dollar for hvert barn eller annen person som står oppført i skattemeldingen som en man har det økonomiske ansvaret for.

Finansavisen skrev denne uken at mange unge har planer om å bruke pengene på investeringer. Men for lavinntektsfamilier vil trolig overføringene få betydelige velferdsgevinster.

Dørum har ikke studert den amerikanske tiltakspakken i detalj, men i NHOs analysearbeid har de tatt høyde for at forbruket i Norge skal opp.

– Vi har lagt til grunn at når pandemien er nedkjempet og smittetiltakene fjernet, vil folk forbruke som før igjen.

Mens de fleste beholdt inntekten i 2020, gikk forbruket ned. Dette er penger som brenner i lommen. Vanligvis sparer nordmenn 6 - 7 prosent av inntekten. I 2020 kom sparingen på 15 prosent.

Siden mye av det tapte er tjenester som aldri er utført, er det fortsatt snakk om et varig tap for økonomien.

– Man kan ikke ta igjen en tapt reise, men man kan kanskje bruke mer penger på neste reise, sier Dørum.

Kraftig gjeldsvekst

Mange land har allerede brukt store summer på å holde økonomien i gang på lavgir. Det har gitt kraftig oppbygging av gjeld.

Ifølge IMF som følger med på statsgjelden, lå denne på 83,8 prosent av global verdiskaping ved inngangen til 2020. Nå er gjelden løftet opp til 99,6 prosent. Storbritannia har økt mye fra 85 til 111 prosent av BNP. I Italia er statsgjelden økt fra 135 til 160 prosent av BNP, mens Japan har gått fra 235 til 259 prosent.

– Frykten for at stater ville få en gjeld som ikke er bærekraftig synes å av avtatt - pendelen er i ferd med å svinge tilbake på dette området, sier Dørum og viser til at fagøkonomer synes å gå fra å være negative til høy statsgjeld til å avvise farene ved det i perioder.

– Det er ekstremt paradoksalt at dette skjer nå ettersom gjelden aldri har vært høyere og bærekraften i økonomien er under press med en aldrende befolkning og lav produktivitetsvekst, sier han.

Mens man har hatt høy statsgjeld også tidligere, for eksempel etter krigene, har denne ofte vært lett å håndtere med relativt ung befolkning og høy inflasjon.

Sentralbankene som febrilsk forsøker å få fart på økonomiene, kjøper statsgjeld med bøtter og spann og presser slik sett rentene ned.

– Siden midten av 1970-tallet er gjeldsraten i de industrialiserte landene firedoblet, men rentebetalingene er om lag det samme i dag som den gangen, sier han.

Aktivabobler

Da pandemien for alvor inntraff i mars 2020, falt rentene på ny mot null. Et resultat har vært en kraftig vekst i verdien på eiendom og aksjer - penger hadde ikke lenger noen trygg havn i statsobligasjoner. Denne uken ble det kjent at til og med Kjell Inge Røkkes Aker har kjøpt bitcoin for hundrevis av millioner kroner.

Men også prisen på råvarer har skutt i været. Prisen på jernmalm har økt med 75 prosent det siste året etter at Kina startet opp stålverkene sine igjen. Prisen for å frakte varer til sjøs, ofte målt med den såkalte Baltic dry-indeksen setter nye rekorder hver dag nå.

Enkelte finansanalytikere har pekt på at den enorme mengden med «nytrykte penger» som sentralbankene har brukt til å kjøpe statsobligasjoner, vil måtte føre til prisvekst som løper løpsk når disse pengene tas ut fra finansmarkedene og brukes på varer og tjenester.

Nylig økte den såkalte tiåringen kraftig. Det er renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid. Veksten ble av enkelte tolket som et tegn på økende inflasjonsfrykt.

– Noe av frykten for for mye fart i økonomien når tiltakspenger skal brukes og ting åpner opp igjen, er ikke helt uberettiget i dagens situasjon, sier Dørum.

I februar uttalte tidligere amerikansk sentralbanksjef og nå finansminister Janet Yellen til New York Times at hun har brukt mange år på å bekymre seg for inflasjon, men at dagens utfordringer og lidelser krever ekstra tiltak.

Alles øynes er rettet mot sentralbanken. Men veksten i rentene har foreløpig stoppet opp, og ligger nå på 1,5 prosent som er veldig nær nivået rett før mars 2020. De siste inflasjonstallene tyder heller ikke på et akselererende prisnivå. I USA lå kjerneinflasjonen på 2 prosent denne uken. I Norge var tolvmåneders-endringen i KPI på 3,3 prosent i februar. Uten den kraftige økningen i strømprisen var den såkalte kjerneinflasjonen 2,7 prosent.

Sentralbanker under press

Dørum frykter likevel for at mange land kan være i ferd med å male seg opp i et hjørne. Mens land ønsker høy inflasjon for å betale for gjelden, vil sentralbankene øke renten for å hindre inflasjon. Spørsmålet er hvilket rentenivå gjeldstunge stater vil takle fremover. Vil sentralbankens evne til å sette renten som den mener er riktig når prisene endelig begynner å sprette i været, komme under press?

Norges Bank-sjef Øystein Olsen uttalte til Dagens Perspektiv mens Donald Trump var president i USA, at spørsmålet om sentralbankenes uavhengighet i aller høyeste grad er aktuelt.

Ola Kreditor

For Norges del som kreditor ligger det også store summer i potten. Oljefondet skal ifølge mandatet investere rundt 25 prosent av kapitalen i statsobligasjoner. Den lave avkastningen det har vært på disse fikk forrige fondssjef Yngve Slyngstad til å uttale at rentepapirer har gått fra å være risikofri avkastning til avkastningsfri risiko.

Poenget er at man ikke lenger får noe særlig årlig rente på pengene man låner bort, og med skyhøyt gjeldsopptak i landene som utsteder dem, er det økende risiko for at inflasjon vil forringe verdien.

Da blir det raskt mindre igjen til både velferd i dag og for fremtidige generasjoner. Ved inngangen til 2021 hadde fondet amerikanske statsobligasjoner til en verdi av 718 milliarder kroner. Øystein Olsen har også advart mot at forventningen om realavkastningen fra fondet over tid trolig bør senkes ned fra tre mot to prosent.

Det betyr for tiden 110 milliarder kroner mindre til statsbudsjettet hvert år.