Nye anslag: Så mye vil felles personkontroll i Schengen koste

Det tyske instituttet for økonomisk forskning, Ifo, la mandag fram nye anslag for hva felles personkontroll ved grenseovergangene i Schengen vil koste.

Utenkriksministre fra hele EU møtes i dag for å diskutere oppblomstringen av nye flyktningruter til Europa. Spesielt er det knyttet bekymring til mulighetene for en ny flyktningstrøm over Middelhavet, gjennom Libya, skriver Dagsavisen.

Hjemme diskuteres det hvorvidt Norge bør være med på en felles europeisk plan for å takle tilstrømmingen av flyktninger, som er ventet å ta seg kraftig opp de kommende månedene. Sveriges statsminister Stefan Löfven har foreslått at unionen tar seg av alle asylsøknadene, for så å fordele de i medlemslandene. Den norsk regjeringen vil vurdere forslaget, men "hvorvidt dette betyr at vi vil gi fra oss myndighet, og hvilken type myndighet, det er det for tidlig å spekulere i," sier europaminister Elisabeth Aspaker til samme avis.

Også gjennomføringen og ansvarsfordeling ved personkontrollen ved grenseoverganger er tema for diskusjoner over hele Europa for tiden. Til nå har hvert enkelt land vært ansvarlig for egen grensekontroll. Norge har hatt skjerpet grensekontroll siden 26. november 2016, uten at det har ført til nevneverdige, direkte resultater. Regjeringen står fast på at det er den preventive effekten av skjerpet grensekontroll som er viktig.

Andre land med direkte grensetilknytning til Norge har også skjerpet grensekontroll, men Tyskland vurderer nå å oppheve kontrollen ved deres sørlige og østlige grenser, noe som kan øke trykket mot de nordiske landene.

I følge Ifos beregninger vil "hvert land for seg selv"-systemet koste 92,45 milliarder euro, tilsvarende 866 milliarder norske kroner. Til sammenligning var det forrige norske statsbudsjettet totalt på drøye 1.200 milliarder kroner. Bergeningene er gjort for de 27 EU-landene, og inkluderer dermed ikke Norge. Kroatia er heller ikke tatt med i beregningene på grunn av manglende datagrunnlag.

Med et felles personkontrollsystem mener Ifo at det kan spares 26,65 milliarder euro, tilsvarende knappe 250 milliarder norske kroner. Totalkostnaden vil da bli 616 milliarder kroner, ifølge Ifo.

– Disse kostnadene er bare en liten del av summene som kan komme som følge av ukontrollert masseinvandring, sier direktør for Ifo-senteret for internasjonal økonomi, Gabriel Felbermayr, som også er en av studiens forfattere.

Han mener advarslene om at hele Schengen-systemet er på randen av sammenbrudd er overdrevne, og at et omfattende fellessystem for hele området er lite sannsynlig. Det er mer aktuelt med skjerpet kontroll ved grensene på de mest brukte flytningrutene. Ifo har også gjort anslag for hva et slikt system vil koste, med bakgrunn i data samlet inn fra og med sommeren 2015: – En kostnadsnedgang på 0,6 prosent, til 0,11 prosent av EUs BNP, tilsvarende 9 milliarder til 15,4 milliarder euro - eller fra 17,83 euro til 30,39 euro per innbygger, skriver Felbermayr i en pressmelding.

Studien har ikke tatt for seg kostnader knyttet til andre virksomheter som kan bli berørt av en omfattende felles grenekontroll, som handel og forsinkelser for transport av produkter.