Oda Sletnes ny EU-ambassadør: Mener Norge kan spille en rolle

Det som begynte med et kort innhopp i slutten av Norges medlemskapsforhandlinger med EU i 1994 har etter hvert utviklet seg til en karriere i europeisk politikk for Oda Helen Sletnes. Når hun nå overtar jobben som Norges ambassadør til EU 1.oktober, etter at Atle Leikvoll avsluttet sin fireårs-periode i sommer, blir det i tillegg andre gang hun har jobben. Hun er tydelig på at også årene som kommer vil bringe mange saker som er viktige for Norge.

– Særlig migrasjonspolitikken vil selvfølgelig stå høyt på agendaen i tiden framover, og Norge samarbeider tett med EU både gjennom Schengen og den såkalte Dublin-avtalen. Samtidig er både Kommisjonens videre arbeid med den nye Energiunionen og det digitale indre marked viktig. Begge saker er av stor betydning for norske interesser og for norsk næringsliv, sier hun.

Fra mange hold framholdes stillingen som leder for EU-delegasjonen, som Norges «ambassade» til EU-systemet rent formelt heter, som en vanskelig post for de som skal representere Norges politiske interesser. Årsaken er den magre politiske innflytelsen Norge har i EU-organer som Ministerrådet og EU-kommisjonen, som regnes som det viktigste verkstedet for ny politikk i EU-systemet. Sletnes mener dette bildet blir for for enklet.

– Vi har gode muligheter for å komme med våre innspill i en tidlig fase. Det er viktig å identifisere norske interesser tidlig og være tydelig på hva som er norsk syn, samtidig som vi vil må være villige til å gjøre tilpasninger ettersom sakene går gjennom de politiske prosessene i Brussel, mener den nye ambassadøren.

Både lange linjer, skruer og muttere

Det er ikke til å komme fra at mye av det EU driver med kan framstå særdeles teknisk, og at debatten preges av tilsynelatende evigvarende diskusjoner om svært små detaljer. Det at ting framstår så teknisk gjør det viktig å kunne skille ut hva som er sentralt for norsk politikk når saker kommer på ambassadens bord.

– EUs politikk er både lange linjer, og skruer og muttere. Det gjør det viktig å kjenne både den europeiske og den norske politiske dagsorden, samt å vite hva som står på spill for norsk næringsliv og norsk politikk også i de tilsynelatende tekniske sakene. Derfor er det så viktig at departementene er representert i Brussel med såkalte fagråder, sier hun.

Samtidig understreker Sletnes at hun er imponert over det arbeidet som gjøres for å påvirke EUs politikk også fra andre norske aktører enn EU-delegasjonen. Både arbeidstakerorganisasjonene og KS pekes på som aktører med en solid representasjon i EU-hovedstaden.

– Både Kommisjonen og EU-parlamentet er som regel veldig åpne for innspill, også fra Norge. Det er en fordel å kunne være konkret og kunne legge fram dokumentasjon og rapporter fra ting som har fungert i Norge, og på den måten kan vi være med på å legge de tidlige premissene for debatten i EU, forklarer Sletnes.

Mener EU har prioritet

Norges forhold til EU er ifølge flere forskere preget av at man er for passive, og at det fra norsk side ikke finnes den helt store politiske viljen til å engasjere seg aktivt i det som skjer. Norges øverste diplomat til EU-systemet mener på sin side at det finnes et politisk trykk for å få ting til i EU-systemet både på det øverste politiske nivået og rundt om på alle nivåer i de ulike departementene.

– Gjennom europaminister Vidar Helgesen har man ønsket å legge et fornyet trykk på arbeidet i Brussel, samtidig som europeisk politikk og EU-regler håndteres på alle nivåer i departementene. Det er positivt, mener hun.

Sletnes er samtidig tydelig på at norske innspill også tilflyter EUs organer gjennom andre kanaler enn den norske EU-delegasjonen. Også bedrifter og organisasjoner har blitt stadig flinkere på å utnytte mulighetene som finnes til å påvirke systemet, mener hun.

– Veldig mange organisasjoner og bedrifter gjør en veldig god jobb med å komme med innspill i en tidlig fase. Det viser at norske interesser er mer enn villige til å jobbe i den europeiske kanalen.

«Særlig migrasjonspolitikken vil selvfølgelig stå høyt på agendaen i tiden framover... Samtidig er både Kommisjonens videre arbeid med den nye Energi-unionen og det digitale indre marked viktig.»

Ser fra begge sider

Etter at hun avsluttet sin første ambassadørperiode i 2011 tilbrakte Sletnes fire år som president i EFTAs eget overvåkningsorgan, ESA. ESA skal sørge for at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein overholder reglene for EØS-samarbeidet, og skal dømme i enkeltsaker der for eksempel bedrifter mistenker at offentlige myndigheter bryter EØS-regler om offentlige anbud.

– De siste årene som leder av EFTAs overvåkningsorgan ESA har gitt meg god anledning til å se hvordan EØS-avtalen fungerer i praksis, og har vist meg hvordan den påvirker norske bedrifter hver dag. Det er en nyttig ballast i det jeg begynner i den nye ambassadørjobben, sier hun.