Offensiv statsminister med agenda for valgkampen

Samtidig som statsministeren slo fast at Norge er i en «nasjonal formingstid» forsøkte hun også å forme valgkamptematikken.

Retorisk kan parolen om at «Vi tror på Norge» fort vise seg å være valgstrategisk klok inn mot høstens stortingsvalg.

LES MER:

• Her kan du lese hele talen til Erna Solberg (ekstern lenke)

Utgangspunktet var tungt

Første kvartal i 2017 startet ikke godt for Høyre. Det offentlige ordskiftet har vært preget av debatter som har stilt by opp mot bygd, noe som har gitt Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet vind i seilene. I tillegg har tre strake meningsmålinger antydet at de borgerlige partiene risikerer å miste flertallet på stortinget hvis ikke vinden snur.

Dermed var presset på statsministeren massivt foran landsmøtetalen. I en tid hvor samarbeidspartiet Venstre ligger under sperregrensen, og mediene oftere skriver om interne stridigheter enn vellykkede prosjekter var Solbergs retoriske oppgave på landsmøtet todelt.

For det første måtte hun skape entusiasme blant partifellene i salen og peke ut veien fremover.

For det andre måtte hun fremme et tydelig budskap til Norges befolkning om at den borgerlige koalisjonen makter å være både handlekraftig og visjonær.

Tidvis greide hun begge deler, og kan ha med sin tale ha satt noe av agendaen for valgkampen.

Nasjonal formingstid

Innenfor retorikk snakker man om «steder» (gr. «topos») der taleren kan finne bestemte typer argumenter og argumentasjonsmønstre. Innledningsvis lyktes Erna Solberg godt. Ikke bare satt Solberg ord på Norges vei fremover, men ved å holde seg til samme argumentasjonsmønster greide hun å posisjonere Høyre som et styrende parti i tillegg til å komme med stikk til venstresiden.

Det startet med at Solberg gjorde et historisk poeng av at Norge som samfunn alltid har vært utadvendt og innovativt. Tilsvarende påstand kom hun med i nyttårstalen, men den gang uten særlig suksess. I landsmøtetalen viste statsministeren at hun har lært. Den store forskjellen ligger nemlig i hva som skjer videre. Når Solberg videre i talen lanserer uttrykket om at vi i de ti neste årene befinner oss i en «nasjonal formingstid» skaper høyrelederen et bilde som hun selv kan fylle med argumenter og innhold.

For å forklare motvinden som regjeringen og støttepartiene har stått i den siste tiden siterer hun Woodrow Wilson som sier at: «Hvis du vil ha fiender, prøv å endre noe».

På tilsvarende måte angriper også statsministeren venstresiden ved å benytte seg av argumenter hentet fra sitt eget bilde når hun kritiserer Jonas Gahr Støre for at han nylig ikke ville møte de trønderske gründerne i selskapet Gobi. Det handler ifølge Solberg om å forstå hvordan fremtidens arbeidsmarked kommer til å se ut. Og Solberg tydeliggjør poenget når hun gjennom en retorisk figur (gr. «apostrophe») forklarer for Gahr Støre at «statsministerposten er unntatt arbeidsmiljøloven».

Det større bildet

Tidvis bar talen preg av å være ganske lik de landsmøtetalene som regjeringspartier alltid holder før valg. En gjennomgang av hvordan regjeringen og støttepartiene har gjennomført det de har lovet ble etterfulgt av en selvfølgelighet om at samarbeidet har vært utfordrende, men i fellesskap har de vært ambisiøse og pekt ut en retning fremover. Nøyaktig det sjangerkravene til en slik tale forutsetter.

Det hun ikke sa: Statsministeren unnlot å bli konkret i høyaktuelle saker som sysselsetting, eggdonasjon, kontantstøtte og integrering. At arbeidsmarkedet er i endring er ikke noe svar på hvordan hun – hvis hun blir gjenvalgt – skal takle arbeidsledigheten. Hun unnlot også å posisjonere seg på en måte som gjør et samarbeid med KrF vanskelig, ved iukke å ta i saker som eggdonasjon og kontantstøtte.

Men i en landsmøtetale skal man jo være litt visjonær. Ved å bruke bilder, forsøkte Solberg å adressere noen av problemstillingene. Høyres arbeidspolitikk oppsummerer hun ved å vri på Arbeiderpartiets «alle skal med» til en liberal markedsversjon: «det skal være lov å lykkes».

På samme måte er også metaforen «næringslivet som idrett» en klassisk Høyre-idé som muligens går over hodet på mange av velgerne som vaker mellom de to blokkene, som Solberg er avhengig av for å bli gjenvalgt. At Norges mange reguleringer gjør at næringslivet starter «10 meter bak» i det startskuddet går – sammenlignet med sine internasjonale konkurrenter – øker ikke nødvendigvis troen på at «folket» kommer ut i jobb».

Det som derimot er verdt å merke seg rent retorisk, er hvordan Solberg benytter seg av, og videreutvikler talens innledende budskap. Det er nemlig ikke de mange små stikkene som gjør at Solberg retorisk sett leverer en god tale, men hvordan alle delene av talen støtter opp under hennes budskap om «et Norge i endring». Ved å vise hvordan alle utfordringene Norge står overfor faktisk bunner ut i den formingstiden statsministeren mener vi er inne i, forsøker hun å avvæpne sine politiske motstandere. Følgende sitat fra talen, er allerede blitt en «hit»:

«Venstresiden preges av to ledende partier med et vanskelig forhold til endringer. Ett som ikke helt vet hva det vil. Og ett som ikke vil noen ting».

Dermed ender Erna Solberg opp med en konklusjon midtveis i talen hvor hun kan sette opp en motsetning (gr. «antíthesis») basert på premissene hun selv skaper. Solberg mener at stortingsvalget til høsten må handle om hvordan Norge møter endringene som kommer, og slår fast at det ikke handler om «endring versus stillstand» som hun anklager venstresiden for å mene, men om «endring versus forvitring». Og da blir svaret på hva velgeren skal stemme ganske enkelt – sett med Erna Solbergs øyne.

Dagsorden er satt

På samme måte som slagordet «Vi tror på Norge» er smart fordi det lar det være opp til velgerne selv å fylle ordene med innhold, så er det nå opp til de andre partiene å svare på Solbergs landsmøtetale. Det kan bli en vanskelig oppgave. Ved å benytte seg av statsministerens budskap om endring går man inn i debatten på Høyres premisser.

Denne våren går vi ikke bare inn i en «nasjonal formingstid», men også i en tid hvor debatten for stortingsvalget 2017 skal formes. På torsdag var det ingen tvil om at Erna Solberg hamret opp sin agenda – hun er klar for fire nye år som statsminister.